Tilrår å redusere torskekvoten med en femtedel
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i
Barentshavet ikke blir større enn 712.000 tonn til neste år. Det er en
nedgang på 20 prosent i forhold til årets kvote,skriver HI.
– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
De siste årene har kvotene for nordøstarktisk torsk (skrei) ligget på et rekordhøyt nivå. Kvotetoppen kom i 2013. Da kunne det fiskes 1.000.000 tonn, og kvotene har holdt seg på omtrent dette nivået fram til nå. Kvoten for 2017 er på 890.000 tonn.
Huse sier det høye kvotenivået de siste årene i stor grad kan tilbakeføres til de gode torskeårsklassene for 2004 og 2005.
– Vi ser at årsklassene etter det er svakere, og da får vi en naturlig nedgang i bestanden, sier Huse.
Fremdeles stor bestand
Havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet, understreker at det er godt med skrei i Barentshavet.
– Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang kaffetorsk på skreitoktet, sier Bogstad og smiler.
En «kaffetorsk» er en skrei på over 30 kg, og begrepet ble i sin tid innført av Lofotposten. Det er fordi avisa gir ett kilo kaffe til den som dokumenterer å ha fått en slik rugg i fangsten.
Flere arter
Havforsker Harald Gjøsæter er Norges representant i ICES rådgivende komité (ACOM). Han opplyser at ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av de andre fiskeartene nord for Stad, det vil si nord for 62. breddegrad.
– Hysekvoten anbefales redusert fra 233.000 tonn til 202.305 tonn (–13 prosent), og seikvoten anbefales økt fra 150.000 tonn til 172.500 tonn (+15 prosent). ICES tilrår også at blåkveitekvoten blir 23.000 tonn, noe som er 1 000 tonn lavere enn årets kvote. Kvoten for snabeluer bør ikke overstige 32.658 tonn i 2018, mot 30 000 tonn i år, en økning på 9 prosent, sier Gjøsæter. ICES anbefaler ikke noen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad. I stedet anbefales det at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp.
De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.
Godt forskningssamarbeid
Det er norske og russiske havforskere som skaffer fram kunnskapen som ligger til grunn for kvoteanbefalingene fra ICES. Programlederen for Havforskningsinstituttets Barentshavprogram, Maria Fossheim, forteller at Havforskningsinstituttet og søsterinstituttet Pinro i Murmansk har hatt et formelt samarbeid i snart 60 år.
– Det omfatter både toktvirksomhet i Barentshavet, datainnsamling og -analyse, metodeutvikling og rådgivning. Siden 2004 har vi gjennomført et felles økosystemtokt hver høst hvor vi undersøker Barentshavet «fra topp til tå». Det vil si at vi undersøker hele det marine økosystemet fra det minste planteplankton til de største sjøpattedyrene, vi registrerer søppel, tar vannprøver som analyseres for både kjemisk og radioaktiv forurensing osv. Dette har satt oss i stand til å forstå økosystemet bedre og dermed ha grunnlag for å gi best mulig råd til forvaltninga, både når det gjelder fiskekvoter og annen menneskelig bruk av havet, avslutter hun.