Makrellen sliter med formen
De siste årene har makrellbestanden vært på topp – både i størrelse og utbredelse. Hver enkelt makrell er imidlertid ikke i toppform, viser en ny studie av over 25 000 makreller. Den vokser mye saktere og er blitt tynnere, noe som trolig skyldes den tøffe kampen om føden internt i bestanden, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.
Studien, som er utført av forskere fra Havforskningsinstituttet og kollegaer på Island og Færøyene, er basert på biologiske data fra temmelig nøyaktig 26 084 makrellindivider i alderen 3¬–8 år. Fisken er samlet inn fra et norsk kommersielt snurpenotfiskeri i perioden 1984 til 2013.
Drastisk reduksjon
I studien er det funnet såkalte tetthetsavhengige effekter på makrellens vekst (økning i kroppslengde og vekt ved alder) og kondisjon (vekt ved lengde) etter beitesesongen. Det betyr at den enkelte makrell betaler prisen når det totale omfanget av makrell øker.
– Det er helt normalt at vekst og kondisjon hos fisk kan endre seg litt med svingninger i bestandsstørrelsen, men for makrellen ser vi et sjeldent sterkt signal. Det har vært en drastisk reduksjon fra 2005 til 2013, hvor nivået er historisk lavt. Eksempelvis veide en gjennomsnittlig 8 år gammel makrell i 2013 like mye som en gjennomsnittlig 4 år gammel makrell i 2005, forteller Aril Slotte, som er en av artikkelforfatterne og leder for forskningsgruppen Pelagisk fisk på Havforskningsinstituttet.
Mindre suksess enn forgjengerne
Slotte påpeker at selve mekanismen bak nedgangen kan være todelt. For det første innebærer en økt tetthet av makrell i beiteområdene mindre mat til hvert enkelt individ. For det andre innebærer en ekspansjon i utbredelse om sommeren at makrellen nå bruker mer energi til vandring mellom gyteområder og beiteområder. For den enkelte makrell innebærer dette at de er mindre suksessfulle enn sine forgjengere. Målsetningen for en makrell er som ellers i naturen, å spre sine gener videre i generasjoner. Når den vokser mye saktere og er tynnere enn normalt etter beitesesongen, så reduserer det sjansen for å få levedyktige avkom. Makrellens vekst og kondisjon påvirker både sannsynligheten for å overleve og hvor mye energi som årlig kan investeres i vandring til gytefelt og til produksjon av gyteprodukter.
Denne interne kampen om ressursene i bestanden har også ringvirkninger for fiskerne, siden makrellens størrelse er av betydning for prisen de får for kvoten.
Lange tidsserier er verdifulle
Havforskningsinstituttet besitter antagelig det største biologiske materialet av makrell i Europa, og de pelagiske teknikerne på instituttet gjør en enorm jobb med prøvetaking i flere havområder og gjennom hele året, forteller Slotte. Det har gitt lange tidsserier som viser utviklingen for makrell, sild og andre viktige pelagiske arter. Prøvene fra det kommersielle snurpenotfiskeriet på makrell, tatt på høsten i det sørlige Norskehavet og nordlige Nordsjøen danner grunnlag for en slik tidsserie. Disse fangstprøvene fra stimer på opp til flere hundre tonn antas å gi representative data for tilstanden i bestanden og årlig beitesuksess – data som er helt avgjørende i denne typen studier, sier Slotte. Han understreker at dette bidraget fra næringen er svært verdifullt både for rådgivning og forskning.
Silda kommer makrellen i forkjøpet
Temperatur, som ofte er av betydning for vekst og kondisjon hos fisk, ser ikke ut til å ha hatt en signifikant innvirkning på nedgangen hos makrellen i dette tilfellet. Resultatene antyder imidlertid at størrelsen på sildebestanden kan spille en rolle.
– Silda og makrellen er ute etter de samme byttedyrene, og selv om de i svært liten grad overlapper direkte når de beiter i Norskehavet, så antar vi at de sammen kan redusere den årlige bestanden av byttedyr. Et annet poeng er at silda er i gang med beitinga i mai, mens hovedandelen av makrellen kommer inn i området en måned eller to seinere. I så måte kan en stor bestand av sild som er tidlig i matfatet, teoretisk sett, redusere mattilgangen for makrellen, sier Slotte.