Fig. 1: Ekkoloddet har fanget opp signaler fra et mystisk lag på mellom 250 og 300 meters dyp. Hva er dette?
Copyright Havforskningsinstituttet

Fig. 2: Vi har nå trålt på det mystiske laget vi så på ekkoloddet og fangsten a) sorteres og artsbestemmes, b) fangsten består hovedsakelig av kolmule, c) og litt annet.
Foto: Geir Odd Johansen

Fig 3: Kolmulen som vi har fanget i trålen a) veies og b) måles.
Foto: Geir Odd Johansen

Fig. 4: Det mystiske laget på 250-300 meters dyp er nå avslørt som kolmule. Nå kan vi beregne mengden fisk i laget ved hjelp av spesialisert programvare der a) laget blir isolert, og tallfestet ved hjelp av....

b) prøvene fra laboratoriet og..... Copyright Havforskningsinstituttet

c) konvertering av ekkosignalet til fiskemengde. Copyright Havforskningsinstituttet

Hvordan telle fisk?

Ved første øyekast kan det se ganske så øde ut, men vi vet at det yrer av liv under den blå flaten, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider. Det er nettopp dette livet, fra smått til stort vi er ute for å ta pulsen på. Vi observerer, registrerer og teller bortimot alle levende organismer som utgjør økosystemet i Barentshavet, fra den minste alge til den store blåhvalen.

Spørsmålene er mange; Hvor er fisken? Har den flyttet seg sammenlignet med tidligere år? Står den sammen med andre fiskearter og andre dyr som bunndyr, plankton maneter og hval? Hvor mange er det av dem?

Ekkolodd

En måte å telle fisk på er å bruke ekkolodd. Dette sender lydsignaler ut i vannmassene under oss og vi mottar ekko tilbake fra det som måtte befinne seg av levende organismer under båten. Det er en utfordring å finne ut hva ekkosignalet forteller oss. Det eneste vi oppfatter med våre ekkolodd, er små lydimpulser som omsettes til mystiske mønstre på ekkoloddets skjerm.

For å vite hva vi ser på skjermene, og kunne tallfeste det, må vi fange og måle det vi ser. Dette, i kombinasjon med elektronisk behandling av ekkosignalet, gjør oss i stand til å observere mengde og utbredelse av fisk, plankton og andre organismer.

En vanlig måte å verifisere ekkoloddsignalene, er å ta trålprøver. Vi setter trålen ut i samme dyp som registreringene vi ser på skjermene våre. Etter vel en halvtime hales trålen inn igjen og vi får en fangst på dekk. Fangsten tas inn i laboratoriet på "Johan Hjort" der den sorteres og artsbestemmes av erfarne forskningsteknikere. Nå får vi vite hvilke arter som befant seg der nede på 250 – 300 meters dyp, og det mystiske signalet er ikke så mystisk lenger.

Fangsten veies og måles, og dataene mates inn i en datamaskin. Nå har vi fått et inntrykk av hvor mye det er av hver art og hvor store de er.

Nå forflytter vi oss opp i instrumentrommet på Johan Hjort, hvor de akustiske dataene tolkes. Dataene fra laboratoriet lastes opp i et dataprogram som kombinerer denne informasjonen med signalene fra ekkoloddet, og gjør oss i stand til å beregne mengden fisk.

På denne måten kan vi telle fisk og andre dyr i vannmassene under "Johan Hjort" langs våre kurser i Barentshavet og få et bilde av tilstanden i dette produktive økosystemet. I tillegg til informasjonen fra ekkoloddet, tas det også mange andre typer prøver av livet i havet, samt at vi også måler fysiske forhold som temperatur og saltholdighet og forurensningsgrad og forsøpling. Dette kan du lese mer om i de andre toktdagbøkene som du finner på denne siden.

Når toktet avsluttes i begynnelsen av oktober har fire båter, tre norske og en russisk, dekket hele dette store havområdet med kurser på kryss og tvers. Da begynner jobben med å sammenstille alle dataene som er samlet inn og ta pulsen på økosystemet.