Aldersfordeling per 6. februar.

Kurskart med stasjoner viser en detaljert dekning av de tre fartøyene frem til og med 6. februar da fartøyene måtte søke ly av stormen Ole.
Transektene som danner grunnlag for data som benyttes i mengdeestimeringer er markert med tykkere linjer. Trekantsymboler viser hvor silda er blitt analysert med prøvetaking. Foto: Valantine Anthonypillai

Kartet som viser utbredelse av silda og tettheter (jo rødere, jo mer sild) er basert på ekkolodddata samlet inn fra alle tre fartøyene. Foto: Valantine Anthonypillai

Johan Hjorts illustrasjon av forhold mellom alder og sildeskjell.

Utvikling av 1904.årsklassen.

Resultater midtveis i gytetoktet

Toktdagbok: Etter at halve gytetoktet på norsk vårgytende sild er gjennomført, har de tre båtene registrert sild over er stort område. Det ser positivt ut så langt etter foreløpige analyser av utbredelse, tettheter og aldersfordeling, skriver HI.

Da stormen Ole satte en midlertidig stopper for gytetoktet, var om lag halvparten av det planlagte dekningsområdet ferdig kartlagt. Det er nå gjort foreløpige analyser av silda som er observert langs kysten, både utbredelse, tettheter og aldersfordeling.

Fartøyene er allerede på vei videre i sin dekning nordover på Vesterålsbankene, men de foreløpige resultatene viser at det er sild over et stort område. Ekkolodddataene viser at silda vandrer kystnært på vei mot gytefeltene, med store tettheter i flere områder fra Smøla til Træna.

Det ser følgelig positivt ut foreløpig, men endelige konklusjoner kan vi ikke dra før hele toktet er ferdig og vi har fått tid til en kritisk gjennomgang av alle data fra alle fartøyene.

Årsklassestyrker

Den relative aldersfordelingen av silda som er analysert langs utbredelsesområdet demonstrerer at det er 6, 9, 11 og 13 år gammel sild som dominerer. Det er altså årsklassene fra 2009, 2006, 2004 og 2002 (hvor 2004 er den klart sterkeste), som har utgjort hovedandelen av den mengden som foreløpig er funnet på toktet.

Dette stemmer bra med analysene vi har gjort siste halvår av prøver fra kommersielle fangster. Når toktet nå fortsetter sin dekning videre nordover, kan aldersfordelingen endre seg. Ofte står det yngre sild lenger nord, men det gjenstår å se om det er tilfelle også i år.

Mengde på årsklassenivå

Det var Johan Hjort som oppdaget at man kunne finne sildas alder ved å lese årringene i skjellene den hadde på kroppen (Figur skjell og sildevekst). Gjennom å studere årsklassesammensetningen kunne han følge den store 1904 årsklassen av norsk vårgytende sild i mange år (Figur 1904-årsklassen). Dette gav opphav til det som i dag utgjør hovedgrunnlag for det meste av bestandsvurderinger og rådgivning som gjennomføres på kommersielt beskattede fiskebestander.

At man kan følge årsklasser er svært viktig, og derfor estimerer man årsklassesammensetningen i de kommersielle fangstene, og man estimerer mengde per årsklasse på akustiske overvåkningstokt. Da er det viktig å ta prøver underveis i toktet, slik at man kan vekte årsklassefordelingen i prøvene med tettheter observert på akustikken.