De ansvarlige for planlegging av kursene er Espen Johnsen (foran venstre), Are Salthaug og toktkoordinator Aril Slotte (bak). Her har trioen fullt fokus på design av toktet. Foto: Aril Slotte

Sild på dekk Foto: Aril Slotte

Mye sild på ekkoloddet vest av Smøla. Foto: Aril Slotte

Øyvind Tangen, Havforskningsinstituttet, i gang med prøvetaking. Foto: Aril Slotte

Toktdagbok 1

Toktdagbok: Skal mengdeundersøkelser være representative, går det ikke bare å gjøre undersøker der fisken er. I denne toktdagboken tar vi for oss hvordan toktkursene planlegges når man skal undersøke mengden av fisk i havet, skriver Aril Slotte på HI sine nettsider.

Gytetoktet på norsk vårgytende sild (NVG-sild) er godt i gang.

De tre fartøyene ”Nybo”, ”Inger Hildur” og ”Ligrunn” har dekket området fra Stad til og med Sklinnabanken. Båtene kom over den første silda allerede rett vest av Ålesund. Etter det har vi sett sild hele veien. Silda ser ut til å følge kysten i sin vandring sørover, observasjoner fra ekkolodd og sonar viser at den står tettest i østlige områder av dekningsområdet.

God start

Toktet frem til nå har vært særs vellykket. Vi har vært heldig med været og fått gode registreringer av sild. Samarbeidet mellom de tre fartøyene har fungert utmerket. Om bord i fartøyene går diskusjonene mellom forskere og fiskere tett, det er høy stemning og god dialog på et tokt der alle er opptatt av å komme frem til en gytebestand som er så nær sannheten som mulig.

Viktig å holde kursen

Når havforskere er på havet for å måle størrelsen på fiskebestander med ekkolodd, krysser forskningsfartøyet havområdet i rette kurslinjer. Det blir av og til stilt spørsmål om hvorfor linjene ikke endres etter at man er kommet ut på havet, slik at de går gjennom områder der man ser at det er mye fisk. For forskere er hovedmålet å beregne hvor mye fisk som finnes innenfor utbredelsesområdet. Når fiskerne leter etter fisk, er målet et annet. De søker som regel etter områder med mest mulig fisk.

Bygger på fiskererfaring

I planleggingsfasen av årets gytetokt på NVG-sild ble erfaringene fra fiskere og forskere brukt til å tegne et kart over hvor silda vandrer under gyteinnsiget i februar. Dette totale utbredelsesområdet ble delt inn i mindre områder fordi man ønsker å bruke mer av tokttiden der det forventes å være mest sild. Når denne områdeinndelingen er ferdig, er det på tide å legge ut kurslinjene innenfor hvert område.

På samme måte som man i gallupundersøkelser kun spør et utvalg av befolkningen, har man på våre tokt kun mulighet til å samle ekkolodd-data fra en begrenset del av hvert område. De innsamlede dataene representerer da hele området. Siden det er viktig med et tilfeldig utplukk, hadde det vært ideelt med data innsamlet med en helt tilfeldig plassering innenfor området. Da dette ikke er mulig å få til med båt og ekkolodd, velger man å kjøre linjer med en tilfeldig plassering på tvers av tetthetsstrukturen i sildeutbredelsen.

Viktig tilfeldighet

For gytetoktet sin del blir dette da linjer som går i en vest-øst-retning. Vitenskapelige analyser viser at det er gunstig for presisjonen i målingene at slike linjer er fordelt på en systematisk måte. For å beholde tilfeldigheten som kreves, velges startposisjonen for den første linjen tilfeldig, for så å kjøre parallelle linjer med fast avstand fra den første linjen. Med et slikt oppsett kan vi ved hjelp av statistiske metoder enkelt beregne både gjennomsnittlig tetthet av sild og tilhørende usikkerhet innen hvert område. Disse tetthetene kan deretter splittes opp på aldersgrupper ved hjelp av våre trålprøver.