Aspaker vil gi kvotebaronene en enda større del av fiskefatet
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) vil la de største fiskebåtrederne slå sammen kvoter på flere båter og øke kvotetaket. Motstanderne frykter tap av arbeidsplasser og kvoteflukt fra nord til sør, skriver Dagbladet.
Det er ønsket om mer lønnsomhet og færre liggedøgn for ringnot- og torsketrålere som er hovedmotivet for at fiskeriministeren i sommer sendte ut et forslag som øker kvotetaket for de største havfiskebåtene.
Forslaget går ut på at torsketrålerne bør få samle fire kvoter på en båt mot tre i dag, og at kvotetaket for ringnotflåten økes fra 650 til 850 tonn.
I høringsnotatet viser Fiskeridepartementet til at det er en uttalelse fra årsmøtet i Fiskebåt som ligger til grunn for høringsrunden.
Flere av høringsinstansene reagerer på at det er de største fiskebåtrederne som blir hørt og at det er deres argumenter som gjennomsyrer departementets forslag.
Flere kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at dette er flåtegrupper som sliter med lønnsomhet.
Høye marginer
Norsk Sjømannsforbund, LO og Norsk Sjøoffisersforbund reagerer sterkt på at havfiskeflåten skal stå overfor lønnsomhetsutfordringer, når de ifølge departementets egne tall hadde en gjennomsnittlig driftsmargin på 16,8 prosent i 2012.
Selv med rekordhøye torskekvoter og finanskrise i torskemarkedene oppnår torsketrålere en driftsmargin på 11,7 prosent. Ringnotflåten hadde en driftsmargin på hele 24,3 prosent i 2012 og rekordhøye 35 prosent året før, argumenterer fagorganisasjonene.
Arbeidsplasser
De mindre fiskebåtrederne som er organiserte i Pelagisk Forening er også sterkt imot forslaget som tilgodeser flåtegrupper med god økonomi.
- Økte strukturtiltak vil føre til tap av cirka 30 fartøy og minst 400 arbeidsplasser på sjøen, heter det i høringsuttalelsen.
Fiskebåt er naturlig nok fornøyd med forslaget som de mener vil bidra til å redde arbeidsplasser.
- Det har vært sviktende inntjening og redusert driftstid i ringnotflåten de siste par årene. Dersom denne utviklingen vedvarer vil det uansett medføre en reduksjon i antall ansatte i ringnotflåten, argumenterer Fiskebåt.
Fiskarlaget delt
Norges Fiskarlag organiserer både enkeltfiskere og de store trålerrederne i Fiskebåt. Av høringsuttalelsen går det fram at fiskerlaget er delt og at medlemslag er sterkt imot. Men Fiskarlaget ender opp som en av fire høringsinstanser som går inn for forslaget. De øvrige er Fiskebåt, Fiskeridirektoratet og Finans Norge.
12 høringsinstanser er mot forslaget, mens tre ikke tar stilling. De minste fiskernes interesseorganisasjon, Norges Kystfiskarlag er sterkt imot.
- Det kan ikke være norske myndigheters oppgave å legge til rette for utarming av fiskerimiljøene og samling av verdier og fortjeneste i fiskeriene på færrest mulig hender, skriver Kystfiskarlaget.
De stiller seg bak uttalelsene fra Sjømannsforbundet om at næringen trenger ro og forutsigbarhet, ikke myndigheter som etterkommer et fåtall rederes evige ønske om å få slått sammen stadig flere kvoter.
- Paradoks
Kystfiskarlaget sier seg også enige med Pelagisk Forening i at det er et «paradoks» at staten ønsker å avvikle flere hundre usubsidierte arbeidsplasser på norske fiskefartøy, samtidig som det bevilges 1,6 milliarder hvert år for å subsidiere 10 000 arbeidsplasser på andre fartøy gjennom nettolønnsordningen for sjøfolk.
Sametinget er en av flere høringsinstanser som frykter for at konsentrasjonen av kvoter vil føre til at kvoter forsvinner ut av Nord-Norge.
Sametinget mener også at ytterligere konsentrasjon av fiskerirettigheter reiser prinsipielle, fordelingsmessige og lovmessige spørsmål som må drøftes i Stortinget.
Les artikkelen her.