Tidobler fiskemengden i dypet
Både dypt nede i norske fjorder og på store havdyp svømmer det 10 milliarder tonn fisk, ikke en milliard tonn, som tidligere antatt, skriver BT.
Den såkalte mesopelagiske fisken er 15-16 centimeter lang og vanskelig å fange. Fisken befinner seg vanligvis 200 til 1000 meter under overflaten og er antagelig lite egnet som menneskemat.
- I hvert fall regnes det som industrifisk i dag, sier professor Dag A. Aksnes ved Universitetet i Bergen.
Sammen med kolleger har Aksnes gjort nye beregninger av hvor mye fisk som fins dypt der nede.
Mer enn dagens fiskesorter
Svaret er ti ganger mer enn tidligere trodd og fem ganger mer enn fiskebestandene som i dag høstes av.
Hvordan den mesopelagiske fisken kan brukes i fremtiden er vanskelig å spå, mener Aksnes.
- Vi vet at det blir veldig press på verdens marine ressurser når verdens befolkning og velstand øker, sier han.
I første omgang er dypvannsfisken i hvert fall aktuell å bruke til fiskeoljer og fiskefôr, legger han til. Tilgang på fiskefôr er i dag en begrensning for lakseoppdrett.
Lærte i Masfjorden
Sammen med professor Stein Kaartvedt ved Universitetet i Oslo har Aksnes i mange år forsket på dypvannsfisk i Masfjorden.
Her lærte de at laksesilden og lysprikkfisken lager et lys som gjør fisken usynlig for fiender i vannet. Forskerne så samtidig at disse fiskene er like gode til å unnslippe trålere på fiskefartøy som de er til å unnslippe fiender. De lar seg derfor ikke telle så lett.
Lærdommen fra Masfjorden kombinerte de med akustiske målinger gjort av en gruppe spanjoler på et ni måneders tokt jorden rundt. Kombinasjonen ble altså det nye anslaget for mengde dypvannsfisk i verdenshavene.
Dypvannsfisken har travle netter. Om dagen svømmer den rundt i dypet. Når mørket faller på, svømmer den til overflaten og beiter. Når solen står opp, stikker den mot de store dyp igjen. I magen ligger nattens måltid. Dypvannsfisken bidrar på den måten til å sirkulere CO2 i havmassene.
- Har potensial
Forsker Odd Aksel Bergstad ved Havforskningsinstituttet sier til Forskning.no at han er enig med UiB-professoren i at det finnes mesopelagiske arter som har potensial som fiskeriressurs.
- Det har allerede vært gjort forsøk i enkelte land og vært litt interesse i Norge, men noe fiske er enn så lenge ikke kommersialisert.
Han synes det er interessant at mengden små dypvannsfisk er kraftig oppjustert til 10 milliarder tonn i verdens hav.
- Men for å kunne gi råd om hvor mye som kan fiskes, slik at en bærekraftig høsting sikres, kreves mer spesifikke estimeringer for ulike områder, sier Bergstad.
Han er fungerende gruppeleder for dyphavsarter ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
- Det er definitivt et behov for mer forskning på feltet. Med flere studier vil vi vite mer om fiskenes funksjon i havet, og kan vi komme inn på et tidlig stadium med vitenskapelig baserte råd om hvordan fiske på mesopelagiske arter kan bli bærekraftig, Bergstad til nettstedet.