Ran av fisk og fiskehistorier
Henning Røed rister liv i en viktig debatt i sin bok «Fiskehistorier – Hvem skal eie havet?». DN følger på med overskriften «Tidenes ran». For de som følger med i fiskerinæringens stammespråk er dette kjente problemstillinger. Fiskerinæringen har de siste årtier utviklet seg fra en subsidietung, til en spennende og lønnsom næring. Æren for dette har fiskerne selv, godt støttet av kloke politiske valg, ofte fremtvunget av økonomiske realiteter. Et viktig virkemiddel har vært muligheten til å effektivisere fiskeriet gjennom strukturkvoter. Dette er et kraftfullt, men viktig virkemiddel. Her trengs det politisk klokskap. Kanskje fins der andre ordninger? Fiskerinasjonen Norge må tillate verdiskaping og skatteinntekter, samtidig unngå at kvoter samles på ytterst få hender. Da nærmer man seg kjernen i den fiskeripolitiske debatten. Her trenges alle interesserte og kloke hoder. Også Røeds.
For øvrig, «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Det har Stortinget bestemt i havressursloven. Retten staten har gitt fiskerne til å fiske, er opparbeidet av fiskerne selv, gjennom kløkt, arbeid og optimistisk pågangsmot. Slike «ranere» trenger Norge flere av