M. Ytterstad med toktleder Are Salthaug på andre del av toktet hadde sin første stasjon etter mannskapsbytte med overflate-trålhal nordvest av Tromsø og fikk 177 kg makrell og 9453 kg sild.
Tett med små makrellstimer registrert på sonar i Jan Mayen-sonen.
Makrellen dominerer i nordlige og nordvestlige deler av Norskehavet
Toktdagbok: M. Ytterstad og Vendla kastet loss ved hurtigrutekaia på Stokmarknes lørdag 16. juli på ettermiddagen. Da startet andre del av makrell-økosystemtoktet i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder, skriver HI.
M. Ytterstad med toktleder Are Salthaug på andre del av toktet hadde sin første stasjon etter mannskapsbytte med overflate-trålhal nordvest av Tromsø og fikk 177 kg makrell og 9453 kg sild. Videre vestover har trålfangstene for makrell variert mellom 303 og 1838 kg. Videre nordover har M. Ytterstad foreløpig fanget fra 348–3102 kg makrell.
Vendla utførte sitt første overflatehal rett nord for Andenes og fikk 590 kg makrell og 15 kg sild. Vendla sin rute gikk så rett vestover til langt inn i Jan Mayen sonen. Fangstene har deretter vært veldig gode på mellom 1009 og 8712 kg makrell. Videre vestover ble det fangst på 2327 og 2617 kg makrell. Avstanden mellom stasjonene er vanligvis 50–60 nautiske mil. Det er mye stor og feit makrell som har blitt fanget i de nordlige og nordvestlige områdene av Norskehavet. Gjennomsnittsstørrelsen har økt vestover fra 380 gram til 530 gram sørvest av Jan Mayen. Det er overraskende mye makrell i sørvestlige deler av Jan Mayen sammenlignet med i fjor, så vi måtte kartlegge lenger vest for å finne nullinjen her for makrellen. Siden den antatte nullinjen ikke ble funnet hvor forventet gikk Vendla 30 nmi videre vestover. Her ble fangsten 45 kg makrell og vi vurderte dette til en nullinje. Vendla gikk deretter østover og fikk en fangst på 1964 kg makrell.
Det har blitt registrert mange små og mellomstore stimer i tillegg til slør av makrell på sonarene i de øverste 20–30 meterne om bord på Vendla, spesielt fra om lag 20 nautiske mil vest av Andenes og vestover på en distanse på nærmere 600 nautiske mil. Det har også så langt blitt observert mange flokker av spekkhoggere og noen flokker grindehval som jakter intensivt på makrellen i de øverste 20 meterne og helt opp mot overflaten.
I noen områder har makrellen spist veldig god med krill, mens andre områder har mageinnholdet vært ulike arter dyreplankton dominert av raudåte basert på et mindre antall foreløpige stikkprøver. En mer detaljert oversikt over hva makrellen har spist og hvor mye i de ulike områdene vil bli opparbeidet og analysert senere. Dyreplankton konsentrasjonene har variert en god del mellom stasjonene, men makrellen ser ut til å være flink til å finne ut hvor det er best beiteforhold og ha størst konsentrasjoner og tettheter i områder med størst mattilbud i de øverste 30 meterne. I Jan Mayen sonen har det vært betydelige makrellstimer over store distanser som jaget etter åte helt i overflaten om lag 450–500 nmi vest av Andøya. Disse kunne tydelig observeres både på sonar og visuelt fra brua og liknet på sirkulære OL-ringer i disse OL tider som står for døren. Makrellstimene viste lite unnvikelse for fartøyet og kunne observeres rett ved skutesiden.
Både M. Ytterstad og Vendla har hatt brukbare akustiske registreringer av kolmule over store områder. I tillegg har det blitt tatt en god del dype trålhal av kolmule spredt godt utover dekningsområdet. Dette er viktig for å bekrefte at de akustiske registreringene virkelig er kolmule og finne ut den rette størrelses- og alderssammensetningen av kolmule i de ulike områdene innenfor det store kartleggingsområdet. Så langt domineres kolmula av 1 og spesielt 2 år gamle individer. Kolmule har blitt kontinuerlig registrert akustisk fra 150–420 m dyp, avhengig av tid på døgnet, fra kysten av Vesterålen til Jan Mayen sonen.
Når det gjelder temperaturforholdene indikerer de foreløpige dataene varmere forhold i Norskehavet i de øverste 10 meterne sammenlignet med juli 2015, men kaldere enn i juli 2014. Her må vi samle inn alle temperaturdataene fra alle fartøyene fra de ulike landene før vi får en helhetlig oversikt over temperaturforholdene i sommer sammenlignet med tidligere år.
Det har vært generelt lite sild å registrere så langt under toktet på både sonarene og ekkoloddene med ulike frekvenser innenfor dekningsområdet for de to norske fartøyene. Men Vendla registrerte en del sildestimer på sonaren sør og sørvest av Jan Mayen. Videre fikk M. Ytterstad nærmere 10 tonn ungsild inne ved kysten i Troms med gjennomsnittsvekt på 175 gram og 26 cm lengde, dominert av 3 år gammel sild fra 2013-årsklassen. Silda oppholder seg nesten utlukkende i de øverste 50 meterne av vannsøylen.. Det er hovedsakelig stor og eldre sild med gjennomsnittsvekt på om lag 350 gram som dominerer i de fleste trålfangstene. Det er innslag av sommergytere i de østlige delene og norsk vårgytende sild i de mer sentrale og vestlige delene av Norskehavet.
Det er tatt 28 atlantisk villaks om bord på Vendla og M. Ytterstad fram til 19. juli. Fangstene har vært dominert av postsmolt, med mindre innslag av mellomstor laks. En dag fanget vi tre postsmolt på kun om lag 22 cm i lengde og 90 gram i snitt sammen med flere tonn makrell og litt sild i trålen ca. 200 nautiske mil vest av Vesterålen. Det er jo imponerende vandringer for så små individer uti Norskehavet som tidligere i sesongen befant seg oppi en elv ukjent fra hvilket land i Nord-Europa.
Rognkjeks finner vi stort sett i alle overflatehal og har som tidligere år en formidabel utbredelse. Det er nærmest å betrakte som en maskot som følger oss uansett hvor vi tråler. Vi har som målsetting at vi også kan utføre mengdemåling av rognkjeks i Norskehavet og etablere en robust og pålitelig tidsserie og indeks fra swept-area tråling som kan benyttes i bestandsberegningene for rognkjeks i ICES.
Det færøyske innleide fiskefartøyet Tróndur´i Gøtu avsluttet en vellykket kartlegging i Færøyske og tilstøtende farvann tirsdag 19. juli etter å ha vært i aksjon i om lag 14 dager. Det islandske forskningsfartøyet Arni Fridriksson har etter mannskapsskifte 19. juli fortsatt makrellkartleggingen i de sørøstlige, sørlige og vestlige delene av islandske farvann. Det innleide færøyske fiskefartøyet Finnur Fridi skal kartlegge fiskeforekomstene i Grønlandske farvann i perioden 20. juli–5. august.
Værmessig har andre del av toktet foreløpig gitt oss alt fra stiv til sterk nordlig kuling til fullstendig havblikk, men mest flotte og stabile vær og vindforhold. Det har vært fine forhold for akustiske registreringer av ulike fiskearter.
