Når fiskere og forskere er uenige om biomasse i sildestimer 2. MAI 2016
Etter gytetoktet på norsk vårgytende sild (NVG-sild) har fiskerne reagert på at ekoloddestimatet i "Vendlaområdet" var mye lavere enn forventet ut fra skipperens egen estimering ved bruk av sonar. I all hovedsak, så er det en forskjell i estimering av biomassen av sildestimer i "Vendlaområdet" som i ettertid har ført til debatt. Vi diskuterer her hva som er årsaken til uenigheten, kommer med våre standpunkt i saken og skisserer en mulig løsning for å få til felles forståelse, skrives på HI sine nettsider, som også var publisert i FiskeribladetFiskaren 2. mai, 2016.
La det være sagt med en gang; vi forskere er sikre på at fiskerne er flinke til å ruse sildestimer. Dette er det de lever av. Årevis med erfaring viser at de som oftest treffer veldig bra i sin estimering når man kontrollerer det mot fangst i notkast. Det kan likevel være tilfeller i områder og perioder der silda opptrer på en annen måte enn i tradisjonelt fiskeri. Vår oppfatning er at tilfellet med "Vendla "er et slikt unntak. Med et kalibrert ekkolodd målte forskerne at stimene i "Vendlaområdet" i gjennomsnitt bare hadde 10% tetthet sammenlignet med stimene som ble observert inne ved kysten der silda opptrådde i normale tettheter. Selv om sonaren antagelig gav et riktig bilde av arealet til stimene i "Vendlaområdet", når fartøyet var nær nok (<500 m), så gav den ikke riktig bilde av ekkostyrke og dermed tetthet i stimene. Simradsonaren er forhåndsinnstilt til å gi estimat av biomasse i stim ut fra arealet av stimen og typiske sildetettheter under tradisjonelt sildefiskeri, mens det kalibrerte ekkoloddet kan måle faktisk forskjell i ekkostyrke og tetthet og gir dermed et riktigere bilde av biomasse.
Vi tror at fiskere og forskere tross alt er enige i at tettheten innenfor og mellom stimer kan variere mellom områder og gjennom året påvirket av ulike situasjoner som beiting, overvintring, vandring, gyting eller press fra predatorer og fangstoperasjoner. Fiskerne var veldig klare på dialogmøtet på Gardermoen at silda for eksempel kunne stå ekstremt tett i gyteperioden, så da måtte en virkelig være forsiktig og bruke erfaringen mer enn sonarbildene direkte. Da bør det også være en åpenhet blant fiskerne på at tettheten faktisk kan være ekstremt lav i enkelte andre områder og tider på året der de ikke har erfaring med å kaste etter silda, slik det var i "Vendlaområdet" i februar i år.
Kart med Vendlaområdet
Naturlig endring i biomassen på stimene i "Vendlaområdet" på grunn av vandring
Fiskerne har påpekt at de uten problemer kunne fylle båtene sine i "Vendlaområdet" i perioden rundt 10.januar og mener følgelig at dette er med å så tvil om de lave biomasseestimatene på stimene fra toktet. Disse fangstene ble imidlertid tatt ca. tre uker før "Vendla" ankom samme område, og da så de ingen stimer av slike dimensjoner som fiskerne hadde fangstet på. Analyser av to fangster av "Nybo" fra 10. og 12.januar viser at silda ble dominert av 93.5% NVG-sild, resten sommergytere. Da "Vendla" dekket området en 3 uker senere, så hadde det skjedd en drastisk endring til ca. 50% NVG-sild. Det er ikke unaturlig at et såpass sterk fall i antall NVG-sild kontra sommergytere fra 14:1 til 1:1 kan skyldes at mye NVG-silda vandret mot kysten for å gyte mens sommergyterne ble værende, noe som kan ha medført reduksjon i dimensjoner og tetthet på stimer til nivåer slik faktisk observert av "Vendla".
Var silda i "Vendlaområdet" ekstremt lettskremt?
Fiskerne har argumentert med at ekkoloddmålingene fra "Vendla" ikke var til å stole på siden silda som sto på dyp fra 150-300 m var ekstremt lettskremt og dermed unngikk strålen til ekkoloddet. Våre målinger gir ikke noe grunnlag for dette. Antall stimer registrert med ekkolodd og sonar på "Vendla" var samsvarende når man justerer for søkevolum (altså at sonaren ser bredere enn et ekkolodd), hvilket indikerer at stimene ikke hadde unnvikelse. Vi logget og analyserte dessuten stimadferd med sonar på "Vendlatoktet", dvs. vi analyserte retning og vandring på stimene relatert til fartøyets kursretning for å sjekke unnvikelse. Det var ingenting i disse dataene fra "Vendla" som indikerte slik adferd. At sildestimene prøver å unnvike trålen under fangst på disse dypene er normalt, men de unngår altså ikke strålen fra ekkoloddet fra fartøy som passerer på overflaten.
Sammenligning av stimer
Hadde silda i Vendlaområdet meget lav målstyrke, eller så vi bare 'fjerten' av den?
Den ble foreslått på Gardemoen fra fiskerhold at silda der i dypet hadde unormalt lav målstyrke, eller at vi kanskje bare så 'fjerten' av den, små luftbobler den slapp ut når den ble skremt. Dette kunne forklare lav tetthet observert med ekkolodd. Vi forskere deler ikke disse bekymringene. Vi har sjekket at frekvensresponsen (hvordan ekkomengde varierer med ekkoloddfrekvensen) er normal for sild i de observerte stimene. Dersom det hadde vært unormal lav målstyrke eller 'fjert' fra sild, så ville vi sett dette ut fra frekvensresponsen.
Fjernet tall som ikke stemmer?
Vår plan var at vi ikke skulle gå ut offentlig med noen mengdeindeks fra gytetoktet før vi hadde gått grundig gjennom både sonardata og ekkolodddata etter toktets avslutning. Vi tar derfor kritikk på at vi underveis i toktet oppgav ca. biomasse på stimer ruset av skipper og indikert ut fra faste settinger på Simrad sonar i en internettsak om sonar før vi hadde foretatt de grundige ekkoloddanalysene. Dette var uheldig. Disse tallene er nå fjernet fra internettsiden, grunnet at det ikke medfører riktighet. Det er viktig å påpeke at vår intensjon hele tiden er å gjøre grundige analyser med aksepterte metoder før en indeks kan inkluderes i bestandsvurderingen. Det er ingen av oss forskere som har noen som helst fordel av at estimatet i "Vendlaområdet" ble lavt. Vi ønsker alle at det skal være rikelig med sild, men vi kan ikke avvike fra vitenskapelig anerkjent metodikk.
Jostein Røttingen tar prøver av en sildefangst på Libas.
Foto: Kjartan Mæstad
Hvordan kan fiskerne og forskerne redusere uenigheten?
Vi forskere mener at vi har klare data, og det er svært vanskelig å komme til andre resultater i "Vendlaområdet" enn det vi har kommet frem til med ekkoloddestimatet. Dette vil stå seg godt i blant internasjonale spesialister på feltet. Det er vanskeligere å få forståelse for dette blant fiskere som ikke tror på denne målte endring i tetthet fra kyst relativt til "Vendlaområdet", med ca. 10 ganger reduksjon. Dersom denne logikken som er beskrevet ovenfor ikke duger til å skape forståelse blant skippere, hva duger så? Det pågår for tiden et stort prosjekt, CRISP, der en blant annet prøver å måle stimstørrelse med en kalibrert sonar (fiskernes sonarer er ikke kalibrerte). CRISP forsøk innebærer da også at det brukes mye mer tid per stim enn på "Vendlatoktet" gjennom en inspeksjonsfase der en går rundt stimen og måler den flere ganger (slik som fiskerne ofte også inspiserer) for å estimere volum og tetthet. Så måles biomasse, og en sammenligner med endelig fangst, og tallene stemmer noenlunde både på sild og makrell på de få stimene vi har fått kvote til å fange.
En mulig løsning dersom uenigheten mellom fiskere og forskere vedvarer, er å gjennomføre spesialundersøkelser som i CRISP, men lagt til "Vendlaområdet" i februar 2017 for å forsøke å oppnå lignende stimforhold som skapte diskusjon etter toktet i år. For å ytterligere styrke bruken av sonar innen mengdemåling av pelagisk fisk ønsker vi i samarbeid med fiskerinæringen også å gjennomføre flere spesialundersøkelser a la dem i CRISP i tradisjonelt fiskeri der stimstørrelse blir målt med sonar og stimer blir fanget og levert. Dessuten kan gjerne fiskere bli med på forskningstokt og forskere på fiske. Dette kan forhåpentligvis bidra til et mer omforent syn på sonarestimat av stimstørrelse hos NVG sild.