Bedre dekning, større usikkerhet
I fjor stod det sild fra Ålesund til Malangsgrunnen i Troms. I år ble mesteparten funnet mellom Træna og Røst, skriver HI på sine nettsider. Dette gjør at usikkerheten i årets bestandsestimat øker, selv om dekningen på årets sildegytingstokt var langt bedre enn i fjor. Bestandsindeksen reduseres med 30 prosent.
Havforskningsinstituttet kartla gyteområdene til norsk vårgytende sild (n
Sammenlignet med 2015, var silda i år to uker etter skjema i vandringsmønsteret. Fisken dukket opp i høye tettheter innenfor et lite område fra 66 til 67ºN og i en del lavere tettheter lenger nord. I små områder inne i overvintringsfjordene nær Tromsø ble det også observert sild i høye tettheter.
Bratt nedgang
Resultatet av årets tokt er en gytebestandsindeks på 4,3 millioner tonn. Dette er en nedgang i indeksen på 30 prosent fra 2015, da den var 6,2 millioner tonn. Samtidig øker usikkerheten fra 11 prosent i 2015 til 40 prosent i år.
Årsak til både nedgangen i indeksen og den store usikkerheten i 2016 kan være at mesteparten av silda bare ble målt over noen få transekt, sammenlignet med 2015 da silda fordelte seg over et mye større område.
Gammel bestand
Som i 2015 domineres også i år bestanden av tre årsklasser. 2004-årsklassen er den mest tallrike, deretter fulgt av årsklassene fra 2006 og 2009. Dette er fortsatt ikke tegn på rekruttering av nye, store årsklasser til gytebestanden.
Den vestlige delen av dekningsområdet utgjorde bare 1,3 prosent av biomassen. Her var halvparten av fisken sommergytende sild som er hvilende eller veldig tidlig i kjønnsmodningen. 2009-årsklassen dominerte blant den sommergytende silda. Der vårgytende og sommergytende sild stod blandet, var årsklassesammensetning som ved kysten, med 2004-utgaven som den mest tallrike.
Sonar er et observasjonsinstrument
Sonar brukes i dag som et observasjonsinstrument for studier av fiskens fordeling og vandring. Men Havforskningsinstituttet holder også på å utvikle mengdemålingsmetodikken slik at vi i fremtiden vil kunne få toktindekser basert på sonar. På gytetoktet brukte vi sonar til å studere fordelingen av silda, og i det vestlige området talte vi opp antall stimer.
Det sonarobservasjonene viste, var at silda også stod slik at den var godt tilgjengelig for måling med ekkolodd. Vi traff nok stimer med ekkolodd til å gi et rimelig godt mengdeestimat.
Forskningen på sonar har vist at det er vanskelig å måle mengden i små stimer på lang avstand fordi sonarbildet har for lav oppløsning. Antall stråler som dekker stimen er for lavt, og sonaren beregner derfor et altfor stort stimareal og stimvolum på lang avstand. På kortere avstand er bildet mer korrekt, og det er også mer korrekt for store stimer som dekker mange stråler på lang avstand. På toktet utførte vi derfor en ren stimtelling i dette området, mens midlere stimstørrelser ble målt med ekkoloddene. Dette er en robust metode som gir samme mengde som et rent ekkolodd-estimat, men med lavere usikkerhet fordi en avsøker et mye større volum. Mengdeanslaget var her på om lag 50 000 tonn både med sonar og ekkolodd. Dersom fiskerisonaren kalibreres og arealmålene korrigeres, kan sonarene brukes til mengdemåling direkte. Dette arbeides det med i et større prosjekt ved Havforskningsinstituttet: CRISP. I fremtiden blir resultatene herfra bygget inn i fiskerisonarene til bruk i praktisk fiske.