Tvangssalg?

Absurd moral i tvangssalgssituasjoner.

Pelagisk Forening ser med bekymring på regelverk og praktisering av dette i saker hvor rederi er i en tvangssalgssituasjon. I 2007 ble det gitt en egen forskrift om forholdet, som i hovedsak var ment å sikre panthaver og andre kreditorer dekning for sitt rettmessige tilgodehavende, samt forhindre at rederiet "stakk av" med rettigheter og slik unnlot å gjøre opp for seg. Når kreditorene får fullt oppgjør kan det ikke være rimelighet i å nekte reder og få tildelt utskiftningstillatelse og slik ivareta sine interesser. Forskriften som regulerer forhodet til tvangssalg viser til deltagerloven. Der sies det i § 10 at «eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis» bortfaller. Av disse onder er forlis å foretrekke. I dag vil en reder som mister sitt fartøy i forlis kunne nytte seg av lukrative havarikvoteordninger, men en reder som får en begjæring om tvangssalg og gjør rettmessig opp med alle sine kreditorer får en "tilleggsstraff" og mister muligheten til å gå videre.

Moralen blir jo absurd. Et rederi i problemer som gjør opp for seg etter en tvangsforfølgning vil slite, mens går skuta på grunn rent faktisk så kan reder leve stort på å leie ut rettighetene med myndighetenes velsignelse.

Skriv ut