Havforskerne drar lenger nord og øst enn tidligere
Havforskerne drar lenger nord og øst enn tidligere under årets økosystemtokt, skriver Harforskningsinstituttet på nettsidene sine.
– Det er fordi isen trekker seg tilbake. Da må vi følge etter, sier toktkoordinator Lis Lindal Jørgensen.
Økosystemtoktet er et fellesprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og søsterinstituttet Pinro i Murmansk. Toktet dekker hele Barentshavet, og Jørgensen sier at forskerne jakter på "alt".
– Vi tar prøver med grabb for å finne ut hva som lever i selve sjøbunnen, vi bruker bomtrål for å finne ut hva som lever på havbunnen og vi bruker flytetrål for å finne organismer som lever lenger opp i vannlagene, forteller Jørgensen.
I tillegg bruker havforskerne ekkolodd, blant annet for å analysere hvor mye fisk som står i havet.
– Vi teller alt vi tar om bord, både børstemakker fra havbunnen, fisken vi får i trålen og det vi ser av sjøpattedyr som sel og kval. I tillegg observerer vi fugler. Vi er også opptatt av forurensing. Derfor tar vi vannprøver og observerer søppelet vi finner drivende i havet, forteller Jørgensen.
Lenger nord og øst
De siste årene har isen trukket seg lenger og lenger nord og øst, noe som har ført til at havforskerne har måttet utvide området som skal undersøkes.
– Vi må rett og slett finne ut om de ulike organismene i havet følger etter isen når den trekker seg tilbake. Derfor skal det norske forskningsfartøyet "Helmer Hanssen" gå lenger nord for Svalbard enn det som har vært vanlig tidligere, mens Pinros fartøy "Vilnjus" kommer til å gå lenger nord og øst for Franz Josefs land enn tidligere
I år drar norske og russiske havforskere lenger nord og øst enn tidligere for å finne ut om fisk og andre arter følger etter når iskanten trekke seg tilbake. Det mørkeste feltet viser hvilket område som ble dekket under økosystemtoktet i fjor, det lyseste markerer områdene om kommer i tillegg i år.
Grunnlag for rådgivning
Jørgensen sier resultatene fra toktet danner grunnlag for kvoterådene som havforskerne skal gi for kommende kvoter.
– Tidligere var disse toktene knytta til noen bestemte arter eller årsklasser av fisk. Nå analyserer vi hele økosystemet. Vi tar også prøver mageinnholdet i de ulike fiskeartene. Da får vi vite hvem som spiser hvem. Slik kan vi danne oss et bedre bilde over sammenhengene i økosystemet i Barentshavet, sier Jørgensen.
Fire fartøy
I alt er det fire forskningsfartøy som deltar i økosystemtoktet – tre norske og ett russisk. De norske båtene, "G. O. Sars", "Johan Hjort" og "Helmer Hanssen", dekker den norske delen av Barentshavet, mens det russiske forskningsfartøyet "Vilnjus" dekker den russiske delen av Barentshavet og områdene øst for Franz Josefs land.
– I år har vi også undersøkt Isfjorden og Billefjorden på Svalbard, blant annet for å finne ut mer om hvordan klimaendringene påvirker dette området, sier Jørgensen. Økosystemtoktet avsluttes i månedsskiftet september/oktober.