Nok et argument for 3+3

I dag kan vi lese i FiskeribladetFiskaren at Myrebuen blir solgt fra Øksnes til nye eiere på Vestlandet. Den 122 fot store snurrevadbåten har i følge fartøyregisteret en sei- og en sildekvote på henholdsvis 375 tonn og norsk vårgytende (nvg)-sild på 1888 tonn. Disse kvotene følger med på kjøpet. Myrebuen ble kjøpt til Øksnes i 2008. Etter vel tre år velger reder Roger Benum å selge sitt fartøy, og mannskapet på sju mister sin arbeidsplass. Dermed blir båten solgt og kommunen mister en viktig fiskeressurs.

Nyvalgt leder i Øksnes Fiskarlag Mikal Steffensen beklager at en av hans yrkesbrødre i kommunen velger å selge sitt fartøy med kvoter. Det betyr at viktig fiskerettigheter forsvinner ut havna på Myre. For oss betyr en hver båt som blir solgt med kvoter, tap av viktige ressurser for en fiskerikommune som Øksnes. Jeg respekterer likevel det valget Benum har gjort. Så langt i år er tre båter med fiskerettigheter solgt ut av kommunen. Det er tre båter for mye, sier Steffensen. Han vet samtidig at det er kjøpt kvoter til Øksnes og flere kan være på vei til kommunen. Kort sagt mener han at det er mange av hans yrkesbrødre som har vært flinke til å omstille seg til den endringen som næringen har opplevde de siste årene.

Et tankekors er om Myrebuens kvoter ville blitt værende i Øksnes hvis det hadde vært lagt til rette for samle 3 kvoter av både pelagisk og hvitfisk på samme båt og dermed gitt et bedre både økonomisk og driftsmessig grunnlag slik det var tidligere. Dette er muligens nok et eksempel på at regelendringen fra 2007 som sa at hvert fartøy kun kan samle 2 kvoter av hver gruppe er feilslått politikk. At 3+3 regimet bør gjeninnføres viser seg i flere sammenhenger, både når det gjelder det økonomiske aspektet og for å bevare aktiviteten på kysten.