Ofrer fiskerne for å redde fjorden – uten å redde fjorden
Regjeringen innfører yrkesforbud for fiskerne i Oslofjorden. Det er ikke fiskerne som har skapt problemet – men det er de som må betale prisen.
Statsministeren snakker om barndomsminner, sommernetter og morgenbad. Men yrkesforbudet som nå rammer fiskerne i Oslofjorden er ikke nostalgi – det er næringspolitikk.
Fiskeriene i Oslofjorden er matproduksjon, arbeidsplasser som gir store ringvirkninger på land. En analyse fra forskningsinstituttet Nofima anslår at over tusen ansatte i fiskerinæringen vil bli rammet og en milliard kroner i verdiskaping vil gå tapt med nullfiskeområder.
I løpet av noen få måneder kan en næring bli tvangsavviklet. Allerede fra nyttår må båter legges i opplag og mannskapet gå på land. Forbudet skal vare i ti år. Da er båter solgt, fiskerne borte og kompetansen forvitret. En hel næring kan gå tapt og fiskere må omstille seg.
Fiskerne må ta hele støyten
Alle er enig i at en frisk Oslofjord må være prioritert. Det er også det beste for fiskerinæringen.
Det vi ikke er enige i er at fiskerne må ta hele støyten. Regjeringen sier riktignok alle sektorer skal bidra, men likevel er det fiskerne som nå må bære hele byrden til tross for at det ikke er de som kveler fjorden med nitrogen.
Problemet må løses der det skapes.
Miljødirektoratet sier landbruket står for 43 prosent av nitrogenutslippene til Oslofjorden. Sånn sett var det landbruksministeren som skulle vært til stede når man la fram bergingsplanen for Oslofjorden. Når landbruket står for nesten halvparten av nitrogenutslippet, så må regjeringen sørge for at avrenning fra landbruk også blir en større del av problemløsningen.
Farten opp og nitrogeninnholdet ned
I tillegg til landbruket kommer 34 prosent av nitrogenutslippene til Oslofjorden fra avløpsrenseanlegg. Til sammen står utslipp fra landbruk og avløpsrenseanlegg for tre firedeler av utslippene – Hvorfor er ikke tiltakene i større grad rettet mot de reelle kildene?
Åpenbart er det ikke fiskerne som er synderne når det gjelder mangel på liv i Oslofjorden. Og for å sitere de samme politikerne fra andre sammenhenger, så er det forurenseren som skal betale.
Vi vet at fjorden roper på hjelp og EU banker på døren med avløpsdirektiv som forlanger nitrogenrensing for avløpsvann til Oslofjorden. Dette vil koste dyrt. Tall fra et par år tilbake viser at investeringsbehovet er beregnet til 5,5 milliarder kroner. Likevel bidrar regjeringen med bare knappe 30 millioner kroner til planlegging. Her må staten på banen – med krav, og kanskje også penger og drahjelp – for å få farten opp og nitrogeninnholdet ned.
Nitrogenutslippene øker – fiskeriene legges ned
Den ensidige redningsaksjonen som lemper alt over på fiskerne blir dessuten enda mer umusikalsk når man vet at man først har gitt en sprengstofffabrikk tillatelse til en større økning av nitrogenutslipp til fjorden, for så i neste øyeblikk gi fullt yrkesforbud for fiskerinæringen.
Vi trenger en levende Oslofjord. Men det hjelper ikke Oslofjorden å ofre fiskerne. Det er feil medisin, når hovedproblemet er at Oslofjorden er overgjødslet av nitrogen og andre næringsstoffer fra kloakk, jordbruk og industri. Fiskerne kan ikke redde Oslofjorden alene.Som regjeringen selv sier: Her må alle sektorer bidra.
Kristian Sandtorv, Mariann Frantsen
Pelagisk Forening