Når skal vi snakke høyt om hval?
Kronikk i Fiskeribladet 23. mai av Mariann Frantsen
Uansett hvilke arenaer vi har bevegd oss på den siste tiden, har hval kommet opp som tema. Ikke bare når det diskuteres mat, klima eller helse, men også når det diskuteres utfordringer i fisket. Næringen er opptatt av forvaltning av sjøpattedyr og ønsker å diskutere dette, men blir dessverre i stor grad avfeid med lettbente svar, både fra politikere og forvaltning.
Økning i spekkhoggere og knølhval
Fiskere rapporterer om en økning av spekkhogg
ere og knølhval, både i antall og at de er på større områder. Før var hval sjelden å se på fiske, nå er det blitt helt dagligdags, og dessverre også blitt en «plage». Knølhval og spekkhoggere har blitt en utfordring; de går tett opp i redskap og står i fare for å skade både seg selv og redskap, og medføre tap av fangst og uønsket neddreping. En rapport fra Havforskningsinstituttet viser at hval og sel spiser hele 25 millioner tonn sjømat og til sammenligning fiskes det i nærmere 4,2 millioner tonn fisk i samme område. Havforskningsinstituttet sier også at sjøpattedyrbestanden skal øke med 20 % i de kommende årene. Ut fra dette er det ikke vanskelig å forstå bekymringen fiskere har for økologien i havet.
Når vi vet dette er det ganske frustrerende at bekymringen blir møtt med svar om at kvoten på vågehval har økt og at kjøttet mangler marked.
Ja, kvoten på vågehval har økt, men nå var det bekymringen for økningen av spekkhoggere og knølhval som ble adressert. Det er ikke kvote eller direktefiske på disse. Vi har kanskje ikke nødvendigvis svar på hva vi skal gjøre med disse, men vi må tørre å ta diskusjonen selv om det ikke er noen åpenbare svar. De fleste er innforstått med at det er et vanskelig tema, men vi kan ikke fraskrive oss ansvaret av den grunn.
Politisk vilje?
Vågehval er dessverre ikke nødvendigvis et enklere tema. Selv om hval er en sunn, bærekraftig og klimavennlig matvare som er en ypperlig kilde til bærekraftige marine proteiner, så er det ikke så enkelt å nå ut med budskapet.
I debatten om hval er standardsvaret særlig fra politisk hold at vi må ha et marked.
Paradoksalt nok ønsker ikke de samme politikerne at hval skal inkluderes i Sjømatrådets portefølje. Det har heller ikke vært vilje til å inkludere hval i God Fisk eller Fiskesprell. Markedsføring er overlatt til næringen selv.
Uten satsing og politisk mot vil det hverken bli nye markeder, nye bruksområder eller spennende produkter. Marked må bygges, utvikles og vedlikeholdes. Politikere sier gjentatte ganger at de heier på hvalnæringen, men når det kommer til tiltak, backer de ut. Hvis Norge ønsker å satse på næringen, så må det gjenspeiles i handlinger.
Årets sesong startet 1. april. I november søkte Norsk Hval om midler til å drive markedsføring. Søknaden har lagt til politisk behandlet siden februar. At man er avhengige av en tidlig tilbakemelding for å kunne komme i gang med planleggingen er åpenbart, og man står igjen i fare for å miste en hel sesong med markedsaktiviteter for å fremme hvalkonsumet i Norge.
Så nå når vi nærmer oss slutten av mai ventes det ennå i spenning på om det er politisk vilje til å stå bak næringen slik som de har uttrykt både i møter og i presse.
Fremtidens sjømat
Det er opplest og vedtatt at i framtiden må vi spise mer mat fra havet.
Sjømat må få en større rolle fremover. Det er konklusjonen både i Klimarapporten og i de nordiske ernæringsanbefalingene. Kostholdsrådene fra myndighetene anbefaler oss å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruke fisk som pålegg. Det bør også inkludere hvalkjøtt.
Avslutningsvis vil jeg sitere styreleder i Råfisklaget, Rolf Guttorm Kristoffersen, som «utfordret alle som handler inn proviant til våre fiskefartøy til å ha hvalkjøtt som et fast innslag på menyen i fiskebåter. Kvalkjøtt er et fantastisk produkt som vi burde konsumere i mye større grad i Norge.» Tror mange enige i både det og hva statssekretæren sa på Sildelagets årsmøte denne uken, «mer hval til folket.»