Skriftlig innspill ifm kvotemelding
Mandag 29. januar klokken 1100 er det muntlig høring i Stortingets næringskomité om kvotemeldingen. I forkant av høringen har vi sendt inn skriftlig innspill.
Kvotemelding 2 – Skriftlig innspill fra Pelagisk Forening ifm høring i Stortingets næringskomite
Positivt
Det er positivt at kvotemeldingen legger til rette for man fortsatt ønsker å beholde de viktige fiskeriformålene: bosetting, sysselsetting og aktivitet langs kysten. Vi støtter også at man ikke slår sammen gruppen pelagisk trål og ringnot, og at hjemmelslengde beholdes. Vi er også enig i at trålstigen/sildestigen gjeninnføres. Vi støtter også at ressursrenten legges igjen ved at vi opprettholder de tre lovene.
Generelt
Meldingen er en kvotemelding, og har et for stort torskefokus. Det er lite fokus på pelagiske arter og andre arter.
Meldingen har besvart del 1 av mange av de viktige spørsmålene, men ikke besvart ut de viktige detaljene. Dette gjør det vanskelig å ta stilling til forslagene.
ID-kvote
Dersom vi skal støtte ordningen må den gjelde for alle de som driver i lukket gruppe for hjemmelslengde u 11 meter: ulike eiere og både hvitfisk og pelagisk. Pelagisk samfiske må uansett bestå.
Omfordeling
Vi støtter gjeninnføring av trålstigen, men støtter ikke omfordelingen. Omfordeling av kvoter er uheldig. Rammebetingelsene for norsk fiskerinæring er et resultat av kontinuerlig arbeid over flere tiår for å tilpasse seg diverse formål og er ofte gjenstand for langvarige tautrekkinger som ender i et levelig kompromiss. Da er det ødeleggende å endre på det.
Utløpte strukturkvoter
Det er positivt at det igjen slås fast at gevinsten fra utløpte strukturkvoter skal tilbake til gruppen.. Men, avtalen fra tidligere, herunder Stortingsmelding (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten, Volstad-dommen, Næringskomiteens behandling og Stortinget sitt vedtak i Kvotemelding 1, var at gevinsten fra utløpte strukturkvoter skal tilbake til grunnkvotene. Se mer om dette s. 8-15 i høringssvaret vårt til de fire notatene sommeren 2022, og s. 2-14 i høringssvaret vårt til notatet om forslag til ny modell for strukturgevinstfordeling.
Vi vil også påpeke at modell X er en komplisert regneøvelse de færreste klarer å henge med på. Modellen er et kompromiss av intern uenighet innad i Fiskarlaget, og flertallet av høringssvarene til notatene om modell for fordeling av strukturgevinst valgte modell 2: tilbake til grunnkvoter.
Modellen er i tillegg strukturdrivende og er et langt steg bort fra forenklingen man ønsket i fiskeriregelverket.
Kvotetak og metode for fordeling
Pelagisk forening mener det allerede nå må avklares både hvilke metode fordelingen av strukturgevinsten skal skje etter, og hvordan kvotetakene skal behandles. Dette er en viktig problemstilling fordi det utfordrer hvor mye kvote som kan samles på ett fartøy, og derfor har en direkte innvirkning på fiskeripolitiske målsettinger særlig opp mot konsentrasjon av kvoter, og sysselsetting og bosetting.
Kvotetaket er ment å sette begrensninger på hvor stor andel av en gruppes kvote ett fartøy kan tillates å ha. Når strukturgevinst fra utløpte strukturkvoter fordeles, vil flere fartøy bryte dette taket. Dette vil skje allerede fra 2027, altså første år med fordeling av strukturgevinst.
Legger man til grunn fordeling av strukturgevinst etter en metode slik vist i Fiskeridirektoratets visning, blir det synlig at flere fartøyer vil bryte kvotetaket i egen fartøygruppe. Dersom strukturgevinsten «bakes inn» i fartøyets grunn- og strukturkvotefaktorer, vil derimot ikke fartøyets kvotefaktorer øke, selv om fartøyets andel av gruppens kvote øker.
Til tross for to høringer i arbeidet med kvotemeldingen har man i meldingen ikke tatt stilling til hvordan man skal fordele strukturgevinst, eller hvordan fartøy som bryter kvotetaket skal behandles.
Strukturgevinst må legges oppå eksisterende kvoter, tilsvarende Fiskeridirektoratets visning, og bli en del av fartøyenes kvoter. Vi ønsker ikke egne kvotetyper, men at strukturgevinsten inngår i grunnkvotene. Pelagisk forening mener at kvotetakene må ligge fast, herunder at kvotetakenes andel av en gruppes kvote ikke skal kunne øke som følge av fordeling av strukturgevinst. Pelagisk forening mener at fartøy skal gis anledning til å tilpasse totale kvotefaktorer dersom de ligger an til å bryte kvotetak ved mottak av strukturgevinst.
Vi viser igjen til våre høringssvar til forarbeidet til kvotemeldingen.
Konklusjon
Næringskomiteen og Stortinget må derfor før votering:
- Være klar over at fordelingsmetode, som nevnt rett over, kan medføre at man i flere grupper ikke har reelle kvotetak, men relative.
- Ha et bevisst forhold til kvotetakene og beslutte hva som skal skje om fartøy bryter kvotetak på grunn av fordeling av strukturgevinst på utløpte strukturkvoter.