Hva skal vi leve av etter olja?

Svaret er som før olja, det er mat. Ikke overraskende anbefaler helsemyndighetene at sjømat må få en større rolle i kostholdet vårt. Både for helsa og klimaet.Fredag 9. juni overleverte Miljødirektoratet «Klimatiltak i Norge mot 2030» til klima- og energiminister Espen Barth Eide. Et par uker senere ble de nordiske ernæringsanbefalingene 2023 lansert i Reykjavik.

Ikke overraskende ble det i begge tilfeller anbefalt at sjømaten måtte få en større rolle framover.

For første gang inneholder de vitenskapelige kostrådene anbefalinger for både helse og miljø, og de foreskriver et mer plantebasert kosthold, mer fisk og mindre kjøtt på tallerkenen.

Fisk og annen sjømat er en del av løsningen, både for klimaet og helsa.

Fisk som mat bør nå være på alles tallerkener og lepper.

Fisk er mat

For fisk er mat. Dette må vi faktisk fortelle om og repetere, både til de som skal gi oss rammebetingelser og til de som skal spise maten vi fisker. Det er viktig at politikere og styresmaktene forstår og vet dette.

For når rammebetingelser lages, ser det ut til å være glemt.

Regjeringen åpnet nylig for omstridt gruvedrift på havbunnen, til tross for både fiskerinæringen, havforskere og miljøorganisasjoner har pekt på at vi vet altfor lite om livet på havbunnen, og dermed ikke vet hvilken skade gruvedrift kan gjøre.

Havvindindustri plasseres midt i matfatet vårt også på tross av advarsler om at vi har for lite kunnskap.

Fra flere hold blir det sagt at dette handler om hva Norge skal leve av fremover, og derfor haster det å komme i gang med utbygging.

Men det er først og fremst mat vi skal leve av i fremtiden.

Det mangler både kunnskap og bevissthet i samfunnet om norsk fisk som mat. Vi bidrar med noe av den mest klimavennlige maten som kan produseres, og det til en stadig voksende befolkning. Vi i fiskerinæringen har et stort konkurransefortrinn, vi har bare ikke vært så flinke å fronte det her hjemme. Matkortet burde spilles i alle anledninger.

Politikere må være med på laget

Nå gjelder det bare å få politikerne til å forstå dette. Sjømaten må ut av glemmeboken og inn i kokebøker, skolebøker og historiebøker. Og ikke minst må det på pensum for politikerne og på menyen til folk.

Det blir stadig viktigere med den maten sjømatnæringen kan sørge for både for klima og helsa. Dette må vi være stolte av og bli flinkere til å fortelle, både til politikere som gir oss rammebetingelser, og til forbrukerne.

Hvis fisk er viktig for folk, er det også viktig for de som tar beslutninger.

Arendalsuka - en sjømatfest

Derfor må vi sette dagsorden. Pelagisk Forening kommer i år seilende med «Vestland Arctic» inn i den sørlandske seinsommeren, inn i Arendalsuka, og inn i mylderet av politiske debatter som pågår i Arendal disse dagene. Målet er å få mer fisk i magen til folk – og mer fiskeri i hodet deres.

Om bord i «Vestland Arctic» vil folk få se en moderne båt hvor de kan lære om fisk, fiskeri og marked. Pelagisk Forening og Havets Verdiskapere inviterer til debatt, mingling og sjømatfest om bord i snøkrabbebåten. Vi skal utfordre politikere og næringen på hvorfor sjømaten til stadighet blir glemt i et matperspektiv.

Fiskeriministeren kommer, og vi skulle ønske matministeren også kom. For med gjentatte råd om hva vi bør spise, burde politikere sikre at det gjennom politikk blir mulig for alle å ta sunne og gode valg.

Sjømatnæringen har bygd et godt omdømme og marked rundt om i verden, men hjemmemarkedet er støvet ned både hos forbruker og politikere. Det til tross for at sjømatnæringen skaffer 40 millioner måltider hver eneste dag. Dette må vi snu, både næringen selv og politikere.

Skriv ut