Norge eksporterte sjømat for 151,4 milliarder kr
2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag - året rundt.
Dette er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021.
Utviklingen for fiskeri
Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent.
- I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri
- Verdien var 40,1 milliarder kroner
- Volumet falt med 7,5 prosent
- Verdien økte med 5 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2021
Verdi- og volumfall for sild
- Norge eksporterte 289 024 tonn sild til en verdi av 3,9 milliarder kroner i 2022
- Verdien falt med 362 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021
- Volumet falt med 17 prosent
- Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i 2022
Sildeeksporten i 2022 var preget av redusert eksportvolum og solide priser.
- Sildefangstene økte sammenlignet med 2021, men i fjor gikk det mye mer sild til produksjon av fiskemel og -olje i Norge enn tidligere. Totalt ble over 140 000 tonn sild brukt til mel og olje, mot rundt 33 000 tonn året før. Årsaken er rekordhøye priser til mel og olje som skriver seg fra økte kostnader på andre råvarer, spesielt fra jordbruk, og økte transportkostnader, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Utfordringer i konsummarkedene
På grunn av krig og høye energi- og matkostnader ble kjøpekraften i de største konsummarkedene for sild svekket i fjor. Enkeltmarkeder som Egypt opplevde også tidvis betalings- og logistikkutfordringer.
- Europa, med Tyskland og Polen, i spissen er det viktigste markedet for norsk sild med 66 prosent av eksportvolumet. Tyskland og Polen står alene for 28 prosent av eksportverdien av sild fra Norge. Krigen i Ukraina har påvirket både eksporten direkte til Ukraina, men også til Litauen og Belarus som har vært viktige transittmarkeder, sier Johnsen.
I 2021 gikk det 67 000 tonn til disse markedene, mens i fjor var dette redusert til 46 000 tonn.
Reduksjon til Egypt og Nigeria
Afrika er det nest viktigste markedet, med 29 prosent av eksportvolumet fra Norge. I 2021 var Egypt det største markedet for norsk sild i volum, men i fjor falt eksporten noe tilbake.
- Nigeria er et annet tradisjonelt stort sildemarked som opplevde en reduksjon i eksporten fra 2021 til 2022. Nedgangen til Egypt og Nigeria har imidlertid blitt kompensert med økt eksport til markeder som Ghana, Kamerun, Elfenbenskysten, Benin og Togo. Til sammen gikk det nesten 30 000 tonn til disse markedene i 2022, sier Jan Eirik Johnsen.
Silderogn-eksport for 220 millioner kroner
For marinerte sildeprodukter ble det også en nedgang i volum, men en økning i prisene ga en eksportverdi på rundt 360 millioner kroner. Aldri før har det vært eksportert marinerte sildeprodukter til en slik verdi.
- Et dårlig sildefiske på Møre gjorde utsiktene dårlig for eksporten av silderogn. Redningen ble landinger av nordsjøsild med rogn av britiske båter på høsten. Totalt ble det eksportert silderogn for 220 millioner kroner, med en snittpris på 79 kroner per kilo, opplyser Jan Eirik Johnsen.
Eksportrekord for makrell
- Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022
- Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021
- Volumet falt med 12 prosent
- Japan, Kina og Sør-Korea var de største markedene for makrell i 2022
Det ble en solid eksportrekord for makrell i 2022. Rekorden fra året før ble slått med over 400 millioner kroner.
- I likhet med sild gikk også eksportvolumet for makrell ned, men det ble oppnådd rekordpriser i markedene. Dette er solide resultater med tanke på at Norge ikke lenger har tilgang til å fiske i britiske farvann og har tatt så å si hele kvoten i norsk sone under krevende forhold, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Vekst til Asia
Asia er det klart viktigste marked for norsk makrell og sto i fjor for 65 prosent av eksportverdien og 62 prosent av eksportvolum i 2022. Dette er en økning fra 61 prosent i verdi og fra 58 prosent i volum i 2021.
- Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 296 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 57 629 tonn, noe som er 16 prosent høyere enn året før, sier Johnsen.
Japan er Norges viktigste makrellmarked
Japan er Norges største og viktigste makrellmarked. Beregninger viser at det ble eksportert rundt 140 000 tonn norsk makrell til Japan i 2022.
- Det er på samme nivå som året før. Det vil si at over 40 prosent av makrellen som eksporteres fra Norge ender opp i Japan, sier Jan Eirik Johnsen.
Det ble satt ny prisrekord for fryst hel makrell med 18,05 kroner per kilo i snitt. Den forrige rekorden var fra 2019 med 17,96 kroner per kilo i snitt.
Verdifall for lodde
- Norge eksporterte 57 000 tonn lodde til en verdi av 548 millioner kroner i 2022
- Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021
- Volumet økte med 44 prosent
- Kina, Sør-Korea og Japan var de største konsummarkedene for lodde i 2022
I 2021 ble det oppnådd rekordpris på lodde, med et snitt på 16,70 kroner per kilo etter at det ikke hadde vært loddefiske i 2019 og 2020.
For 2022 satte Island en rekordstor kvote på over 900 000 tonn. Denne ble etter hvert justert ned til rundt 660 000 tonn, men selv ikke dette volumet ble tatt.
Fikk ikke brukt hele kvoten
- Norge hadde en andel på 145 000 tonn av islandslodda, men svært utfordrende værforhold og begrensninger på fiskeriet gjorde at det ble tatt rundt 92 000 tonn. Det aller meste av dette gikk til mel og olje, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Fisket alt på en måned
Etter tre år uten fiske på lodde i Barentshavet var det igjen kvote i 2022.
- Kvoten på 42 000 tonn ble tatt på en måned, og her gikk det aller meste til konsum og dermed eksport, sier Johnsen.
Det ble til slutt eksportert 57 000 tonn lodde til en verdi av rundt 550 millioner kroner, med en snittpris på 9,60 kroner per kilo.
Nedgang for snøkrabbe
- Norge eksporterte 3 783 tonn snøkrabbe til en verdi av 667 millioner kroner i 2022
- Verdien falt med 137 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021
- Volumet falt med 13 prosent
- Danmark, USA og Japan var de største markedene for snøkrabbe i 2022
2022 startet med optimisme for den kommende sesongen etter å ha tilbakelagt et rekordsterkt år både på fangst- og eksportsiden i 2021.
Fisket ble rekordtidlig ferdig med økt deltakelse og landinger, men fra de aller første landingene gikk ut i februar ble markedsituasjonen mer og mer utfordrende for hver måned som gikk.
Mye snøkrabbe på lager
- Mye snøkrabbe fra 2021-sesongen lå på lager i USA samtidig som salget i dagligvarehandelen var svekket. I et allerede fallende marked kom også nyheten om at Canada økte sine kvoter med 33 prosent, noe som førte til et ytterligere fall i prisene, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
I tillegg kom sanksjonene mot russisk krabbe som gjorde markedssituasjonen enda verre.
- Fra januar til august ble prisene på fryst kongekrabbe i USA redusert med over 50 prosent, sier Josefine Voraa.
Stort eksportfall til USA
Den norske direkteeksporten av snøkrabbe til USA ble i 2022 redusert med 61 prosent i volum og 65 prosent i verdi tilsvarende 239 millioner kroner.
- Lysglimtet i 2022 var at eksporten til Asia økte med 82 prosent i volum og 85 prosent i verdi. Det skjedde til tross for økt tilførsel av russisk snøkrabbe i Japan, Kina og Sør-Korea fra både 2021- og 2022-sesongen, sier Voraa.
Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 39 millioner kroner, eller 145 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 398 tonn, noe som er 120 prosent høyere enn året før.
Sterkt år for fersk torsk
- Norge eksporterte 54 321 tonn fersk torsk til en verdi av 2,7 milliarder kroner i 2022
- Verdien økte med 342 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med i 2021
- Volumet falt med 14 prosent
- Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i 2022
Dette var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.
Transittmarkedet Danmark hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 193 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Danmark endte på 32 213 tonn, noe som er 12 prosent lavere enn året før.