Publisert: 5. des. 2022

Sjømateksporten i november endte på 14,4 milliarder kroner

Norge eksporterte sjømat for

14,4 milliarder kroner i november. Det er en økning på 2,3 milliarder

kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 138 milliarder kroner. Det er 29,2 milliarder kroner foran samme periode i fjor.

Økte kostnader og høy matvareinflasjon

- Eksportverdien i november er tidenes tredje høyeste i en enkeltmåned og bekrefter at norsk sjømat fortsatt har en sterk global posisjon. Det er likevel verdt å merke seg at etterspørselsveksten ikke tas ut i større volum, men i en prisvekst. Generelt har vi en situasjon med høy matvareinflasjon og økte kostnader som drar opp prisene i hele verdikjeden, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Prisveksten sto alene for nesten 3 milliarder kroner av den totale sjømateksporten på 14,4 milliarder kroner i november. Det var en spesielt sterk måned for laks, ørret, sei og torsk, som alle oppnådde eksportrekorder sammenlignet med november i fjor.


Svak november for sild

  • Norge eksporterte 43 884 tonn sild til en verdi av 577 millioner kroner i november.
  • Verdien falt med 98 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 24 prosent.
  • Polen, Litauen og Kamerun var de største markedene for sild i november.

Kamerun hadde størst verdivekst denne måneden, med en eksportverdi på 56 millioner kroner, mot ingenting i fjor. Eksportvolumet endte på 6 351 tonn.

Økt andel til mel og olje

- For sild var det en god fangstmåned, med 162 000 tonn. Dette er en økning fra samme måned i fjor på 17,5 prosent. Reduksjonen i eksporten skyldes at historisk mye sild har gått til mel og olje. I november gikk totalt 47 000 tonn, hvorav 45 000 tonn var NVG-sild, til dette bruksområdet, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Årsaken ligger i at et litt mettet konsummarked på sild ga lavere priser i førstehåndsomsetningen, samt at prisene til mel og olje har vært på et rekordnivå.

- Dette skyldes igjen høye priser på råvarer fra jordbruket til bruk blant annet i laksefôr og en valutaeffekt på kjøp av mel og olje fra Sør-Amerika, sier Johnsen.

Prisene er på vei ned

Eksportprisene på stort sett alle sildeproduktene ligger over samme periode i fjor, men prisene har passert en topp og gått noe ned.

- Dette gjelder spesielt prisen på rundfryst sild, noe som skyldes mangel på storsild som er ettertraktet i Øst-Europa. Rundfryst sild av mindre størrelser går til Vest-Afrika på lavere priser, noe som reduserer gjennomsnittsprisen, sier Jan Eirik Johnsen.

Fall i volum og verdi for makrell

  • Norge eksporterte 33 062 tonn makrell til en verdi av 620 millioner kroner i november.
  • Verdien falt med 141 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 23 prosent.
  • Sør-Korea, Japan og Polen var de største markedene for makrell i november.

Snittprisen på eksportert makrell var i november på 18,76 kroner. Det er den høyeste prisen som er oppnådd i november noen gang og den nest høyeste som er oppnådd i sesong. Den høyeste var på 18,86 kroner og stammer fra desember i fjor.

Redusert eksport til Afrika

Det har vært god etterspørsel etter norsk makrell i de asiatiske markedene frem til begynnelsen av november, men er blitt roligere etter det.

- Prisnivå og utfordringer med tilgang til valuta i Egypt, samt en ugunstig valutautvikling for land i Sentral- og Vest-Afrika, har redusert eksporten til Afrika. De reduserte volumene skyldes også at mer makrell nå lagres av norske eksportører i Norge og at de skipes jevnere utover året, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Uro i laksemarkedet

- Selv om november isolert sett var en sterk eksportmåned for laks, så meldes det fra markedene om en urolig og uoversiktlig situasjon knyttet til kontraktsmarkedet for laks i 2023. Dette går utover den forutsigbarheten som norsk laks har representert for importører, produsenter og dagligvarekjeder, sier Chramer.

Se flere nøkkeltall her!

Krevende tider

I november ble mange av sjømatartene eksportert i lavere volum enn for ett år siden. Det ga et fall i verdien på rundt 900 millioner kroner sammenlignet med november i fjor.

- Det er krevende tider for mange av våre villfangete arter og kategorier. Høye priser og lavere kjøpekraft i Italia er blant annet utfordrende for tørrfisken. Etter en god start på året opplevde vi volum- og verdifall for sild og makrell i november, så det blir neppe ny verdirekord i den pelagiske eksporten i år, sier Christian Chramer.

Vil passere 150 milliarder kroner i eksportverdi

Hvis den sterke verdiveksten i år fortsetter også i desember, kommer sjømateksporten til å passere 150 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Det skyldes i stor grad laks, som i november sto for 70 prosent av den totale eksportverdien.

- For andre måned på rad passerte lakseeksporten 10 milliarder kroner i verdi, noe som er et historisk høyt nivå. Etter årets første 11 måneder er den totale eksportverdien fra havbrukssektoren for aller første gang på 100 milliarder kroner, sier Christian Chramer.

Hjemmekonsumet faller

Krig og uro har gitt et høyt press på den personlige økonomien i hele verden. Det kan påvirke etterspørselen etter norsk laks i det viktige hotell-, restaurant- og kantinesegmentet i tiden fremover.

- Vi ser at hjemmekonsumet av laks faller i Norges viktigste markeder. Hittil i år har dette blitt kompensert ved at flere har spist ute etter at koronarestriksjonene forsvant. Rapporter fra markedene tyder imidlertid på at mange spisesteder begynner å merke effekten av en svekket kjøpekraft. På sikt kan det påvirke det totale laksekonsumet negativt. Det viser at vi ikke kan ta vår sterke markedsposisjon for gitt, sier Sjømatrådets administrerende direktør.

Valutaeffekt på 300 millioner kroner

I november svekket den norske kronen seg både mot dollar og euro sammenlignet med samme periode i fjor. Det ga eksportverdien nyttig drahjelp.

- Siden en svak krone gir høyere eksportpriser målt i norske kroner, er det en gunstig utvikling for alle som selger varer til utlandet. Totalt bidro valutaeffekten til en verdiøkning på rundt 300 millioner kroner for norsk sjømateksport i november, sier Christian Chramer.

Størst verdivekst til USA

  • USA hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 473 millioner kroner, eller 64 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
  • Eksportvolumet til USA endte på 10 587 tonn, noe som er 22 prosent høyere enn samme måned i fjor.
  • Det ble eksportert sjømat til totalt 121 land i november. Dette er seks flere enn samme måned i fjor.
  • De største markedene for norsk sjømateksport i november var Polen, Danmark og USA.

Rekordmåned for laks

  • Norge eksporterte 125 234 tonn laks til en verdi av 10,1 milliarder kroner i november.
  • Verdien økte med 2,2 milliarder kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 1 prosent.
  • Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i november.

USA hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 431 millioner kroner, eller 87 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til USA endte på 6 393 tonn, noe som er 30 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

- Dette må sees i sammenheng med flere forhold, Fortsatt er det sterk etterspørselsvekst i USA etter koronapandemien, samtidig som det er redusert tilførsel fra flere konkurrerende nasjoner. En sterk amerikansk dollar mot euro bidrar også positivt, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Økt verdi for ørret

  • Norge eksporterte 4 897 tonn ørret til en verdi av 454 millioner kroner i november.
  • Verdien økte med 32 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 25 prosent.
  • USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i november.

Litauen hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 50 millioner kroner, eller 1 886 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Litauen endte på 622 tonn, noe som er 977 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Sterk måned for fersk torsk

  • Norge eksporterte 2 945 tonn fersk torsk til en verdi av 178 millioner kroner i november.
  • Verdien økte med 53 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Det er en vekst i volum på 13 prosent.
  • Danmark, Sverige og Spania var de største markedene for fersk torsk i november.

Danmark hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 34 millioner kroner, eller 39 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Danmark endte på 1 980 tonn, noe som er 5 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Rekordnivå for oppdrettstorsk

Eksportvolumet av fersk torsk økte i takt med landingene i november.

- I tillegg har vi en rekordhøy eksportverdi for fersk hel oppdrettstorsk i en enkeltmåned, med 28 millioner kroner. Det ble eksportert 500 tonn oppdrettstorsk til totalt 17 land i november. Her var Spania det største markedet, med knappe 200 tonn, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgang for fryst torsk

  • Norge eksporterte 4 024 tonn fryst torsk til en verdi av 234 millioner kroner i november.
  • Verdien falt med 116 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 50 prosent.
  • Storbritannia, Kina og Polen var de største markedene for fryst torsk i november.

Lavere landinger bidro til lavere eksportvolum av fryst torsk i november.

Eksportvolumet falt til alle store markeder, med størst nedgang til Polen. Indonesia hadde størst verdivekst denne måneden, med en eksportverdi på 9 millioner kroner, mot ingenting i fjor.

Indonesia er tilbake

- Eksportvolumet til Indonesia endte på 184 tonn. I løpet av de siste tre månedene har Norge eksportert totalt 450 tonn fryst hel torsk til Indonesia, mens vi må helt tilbake til oktober i fjor for å finne sist gang Norge eksporterte fryst torsk dit, og da var volumet kun 26 tonn, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Verdivekst for klippfisk

  • Norge eksporterte 8 495 tonn klippfisk til en verdi av 680 millioner kroner i november.
  • Verdien økte med 169 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 8 prosent.
  • Portugal, Kongo-Brazzaville og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i november.

Portugal hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 173 millioner kroner, eller 66 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 3 932 tonn, noe som er 25 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Økte priser i Portugal

- I Portugal har hjemmekonsumet av klippfisk falt over flere måneder, samtidig som prisene i dagligvare har økt betydelig utover høsten. På tross av dette har vi altså god vekst i eksporten i november. Hittil i år er eksportvolumet av klippfisk av torsk til Portugal kun 3 prosent lavere enn i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgang for saltfisk

  • Norge eksporterte 1 516 tonn saltfisk til en verdi av 101 millioner kroner i november.
  • Verdien falt med 2 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 19 prosent.
  • Portugal, Italia og Spania var de største markedene for saltfisk i november.

Spania hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 6 millioner kroner, eller 120 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Spania endte på 154 tonn, noe som er 64 prosent høyere enn samme måned i fjor.

God utvikling til Spania

- Sett i lys av at sjømatkategorien i dagligvarehandelen i Spania har falt med 16 prosent hittil i år, er utviklingen til salt torsk fra Norge veldig positiv. At eksporten vokser i volum samtidig som verdien øker dobbelt så mye, viser at spanjolene verdsetter salt torsk fra Norge i en tid hvor mange opplever at kjøpekraften reduseres, sier Norges sjømatråds utsending til Spania, Bjørn-Erik Stabell.

Krevende marked for tørrfisk

  • Norge eksporterte 421 tonn tørrfisk til en verdi av 99 millioner kroner i november.
  • Verdien falt med 23 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 36 prosent.
  • Italia, Kroatia og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i november.

Det er rekordhøy pris på hel tørrfisk av torsk med 262 kroner per kg. Dette er 2 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i oktober 2022.

Nigeria hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 1 million kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Nedgang til Italia

- Eksportvolumet til Nigeria endte på 59 tonn, noe som er 25 prosent lavere enn samme måned i fjor. Til vårt største tørrfiskmarked Italia sank eksportvolumet av tørrfisk av torsk 46 prosent, til 210 tonn, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Hittil i år har eksportvolumet til Italia falt 28 prosent fra i fjor, til totalt 1 750 tonn.


Sterk eksportmåned for reker

  • Norge eksporterte 2 254 tonn reker til en verdi av 112 millioner kroner i november.
  • Verdien økte med 32 millioner kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Det er en vekst i volum på 72 prosent.
  • Island, Sverige og Storbritannia var de største markedene for reker i november.

Det var en sterk verdi- og volumøkning for reker i november.

- Den største driveren var eksporten av fryste rå reker til pilleindustrien på Island. Fryste rå reker utgjorde 32 prosent av eksportverdien i november, mot 14 prosent i samme måned i fjor. Dette var det nest største rekeproduktet, målt i verdi, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Eksportverdien økte med 24 millioner og eksportvolumet endte på 1 338 tonn.

Verdivekst for fryste pillede reker

Fryste pillede reker, som er det største produktet målt i verdi, utgjorde 55 prosent av eksportverdien i november. Det er en verdivekst på 8 prosent.

- Volumet er ned med 9 prosent, mens eksportprisen er 19 prosent høyere enn november i fjor. Eksporten til Sverige og Storbritannia øker både i verdi og volum, mens eksporten til Finland gikk tilbake som følge av reduserte volum, sier Josefine Voraa.

Utfordrende måned for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 120 tonn kongekrabbe til en verdi av 79 millioner kroner i november.
  • Verdien falt med 37 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Volumet falt med 32 prosent.
  • USA, Canada og Nederland var de største markedene for kongekrabbe i november.

I november var det en utfordrende markedssituasjon for kongekrabbe sammenliknet med i fjor.

- Økt tilførsel av russisk rød kongekrabbe i Asia, lavere etterspørsel etter fryst i USA og Europa førte til en volmnedgang på 32 prosent i november, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Størst verdivekst til Canada

Målt i verdi er dette den nest sterkeste november-måneden siden Norge startet å eksportere kongekrabbe. Det kommer av historisk sterke priser, økt eksport til Nord-Amerika og en svak krone mot dollar.

- Canada hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 12 millioner kroner, eller 599 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Canada endte på 18 tonn, noe som er 383 prosent høyere enn samme måned i fjor, sier Josefine Voraa.

Indonesia var største marked for snøkrabbe

  • Norge eksporterte 198 tonn snøkrabbe til en verdi av 25 millioner kroner i november.
  • Det ble ikke eksportert snøkrabbe i november i fjor.
  • Indonesia, USA og Nederland var de største markedene for snøkrabbe i november.

Indonesia var det største markedet for norsk snøkrabbe i november, med 129 tonn til en verdi av 15 millioner kroner.

Av den totale eksportverdien på 25 millioner kroner sto Indonesia for 60 prosent