/media/fm/71863bdd6c.JPG

Foto: MS Krossfjord

Publisert: 6. sep. 2022

Kvotemelding 2.0: Struktur

Pelagisk Forening jobber med høringssvar til kvotemeldingen.

Under er kort gjennomgang av tre mulige modeller for fordeling:

Modell 1: Grunnkvote.

Stortingets forslag. Fordeling til den gruppen fartøyet tilhører ved utløpet av tidsbegrensningen, og relativt etter grunnkvotens størrelse. (Innebærer fordeling etter faktisk lengdegrupper i kystflåten, og en sammenslått torsk- og seitrålgruppe (bunntrålere)).

Modell 2: Grunnkvote og hjemmelslengde.

Fordeles blant de gjenværende fartøy i gruppene, der gruppene i kystflåten er definert etter hjemmelslengde. Fordeling til den gruppen fartøyet tilhører i dag når tidsbegrensningen utløper, relativt etter grunnkvotens størrelse. Innebærer en fordeling til hjemmelslengdegrupper i kystflåten, og til torsk- og seitrål separat.

Modell 3: Grunn- og struktur.

Fordeling på grunn- og strukturkvote, mer i tråd med slik strukturgevinsten fra avkorting er fordelt hittil. Fordeling til de grupper fartøyet tilhører i dag når tidsbegrensningen utløper, men relativt etter grunn- og strukturkvoter.

I tillegg til de tre modellene diskuterer rapporten også andre mulige løsninger. Det kan stilles spørsmål om de tre modellene vil «ivareta en ønsket og symboltung markering av fiskeressursene som tilhørende fellesskapet». Det diskuteres blant annet om struktur skal fordeles til alle eller om det skal skje på en måte som gir en form for ressursrente:

Som Riksrevisjonen påpeker i sin «Undersøkelse av kvotesystemet i kyst[1]og havfisket» for perioden 2004-2018, så har tydelige grep innen fiskeripolitikken hatt til hensikt, og oppnådd; bedre lønnsomhet i fiskeflåten, men at dette kan ha gått på bekostning av aktiviteten i fiskeriavhengige kystsamfunn, jfr. havressurslovens avveining mellom hensynene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet og bidrag til bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene, og det iboende motsetningsforholdet mellom disse som trenger en politisk balansering. Den gunstige lønnsomhetsutviklingen har ført til at det er stor betalingsvilje for strukturkvoter (og grunnkvoter), hvilket bidrar til at kapital går ut av næringen, gjeldsbelastningen øker og det blir vanskelig for nykommere å komme inn i næringen som fartøyeiere. Et tilleggselement er at fartøyene med kvoter blir så verdifulle at det kan bli utfordrende å foreta generasjonsskifter.

Omfordeling i fiskeriene møtes sjelden med applaus fra en samlet næring, heller det motsatte, men dersom myndighetene ønsker å tilegne seg ressurser for å ivareta godt tiltak så kan en fremgangsmåte være at en tilførsel av kvotefaktorer til en kvotebeholdning som hentes direkte fra strukturgevinstfordelingen som snart trer i kraft. En alternativ fordeling av strukturgevinst som tilgodeser også disse, kan gjøres ved å la strukturgevinsten gå til hele gruppen (her konvensjonell kyst), ikke utelukkende til de grupper som har hatt tilgang til struktur. Det vil kunne gi også denne gruppen mulighet til produktivitetsforbedring, også i lys av at samfiske med seg selv skal opphøre fra 2026, og kan kanskje «sukre pillen» for at noen skal sette fartøyet i overensstemmelse med hjemmelslengden. For hva er vel den kvalitative forskjellen på et fartøy på 11 meter hjemmelslengde som har valgt ikke å strukturere, og et med 10 meter hjemmelslengde som aldri har fått anledning til å strukturere, som gjør at førstnevnte etter 20 år skal høste en strukturgevinst men ikke sistnevnte? En slik fordeling av strukturgevinst er gjengitt i siste rad i Tabell 6, der en fordeling til alle gir en beregnet strukturgevinst (gitt noen forutsetninger) på 0,679 kvotefaktorer per grunnkvotefaktor (som tilsvarer en 68 % økning i kvotegrunnlaget, hovedsakelig i 2027 og 2032, frem til 2042).

Tanken er at en annen fordeling kan bidra til andre formål.

Departementet diskuterer flere mulige løsninger for fordeling av strukturgevinst:

  • Fordele til samtlige fartøy, ikke bare de som har hatt tilgang til struktur.
  • Tilførsel av kvotegrunnlag til kyst.
  • Stimulering til grønn omstilling.
  • Rekruttering.
  • Brukes til kvotebonus ved for eksempel levendelagring istedenfor å benytte avsetninger.
  • Bearbeidingsutvalgets forslag.

Uavhengig av modell gjenstår noen spørsmål som må løses som gjelder kvotetak, konsentrasjon, tilbudsplikt for torsketrålerne og rekrutteringskvotene.

Avslutningsvis skriver de:

I dette høringsnotatet om alternativer fordelingsmåter av strukturgevinst er det skissert tre konkrete modeller som alle fordeler strukturgevinsten fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen til de gjenværende fartøyene med deltakeradgang og konsesjoner (fiskeritillatelser) i lukkede fiskerier. Som et alternativ til disse trekkes det også opp en mer løselig formulert fremgangsmåte, der noe av strukturgevinsten går til felleskapet ved Staten.

Ingen av modellene som høres vil være til hinder for at Staten på et senere tidspunkt innfører nye tiltak, eventuelt ved å erstatte tidligere innførte ordninger, i samsvar med prinsippet i havressursloven § 2: «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.»

Vi ber om høringsinstansenes innspill til hvilken modell for fordeling av strukturgevinst som bør velges, og gjerne gjennom en prioritert rekkefølge av disse.

Vi ber også høringsinstansene om synspunkt og kommentarer til andre spørsmål som reises i notatets kapittel 3 og 4, og vi ber høringsinstansene legge til momenter de finner det ekstra viktig å påpeke.