Blåøyd forslag om grønnere fiskeflåte

Kommentar av Mariann Frantsen i Fiskeribladet 22.02.21

Når staten skal skvise 5-6 millioner kroner fra en middels stor ringnotbåt i året, blir det lite igjen til å gjøre tiltak som kutter CO2-utslippene.

Under dekke av å gjøre fiskeflåten grønnere, vil Regjeringens Klimaplan og forslag om økt CO2-avgift sende fiskeflåten inn i en negativ spiral som slett ikke vil stimulere til lavere miljøavtrykk fra næringen. Heller tvert om.

Det fins ingen quick fix for flåten

Kontrollavgiften er nylig innført og en fiskal avgift på 100 millioner kroner er nå på høring etter at kvotebanken ble lagt vekk i kvotemeldingen. Friskt i minne har vi forskningsavgiften som for få år siden startet på 0,35 prosent. Den er nå 1,35.

Så er det endringer i CO2-avgiften. Nedtrapping av kompensasjonordningen på CO2-avgift pluss forslaget om å øke avgiften for CO2-utslipp vil tilsvare en tidobling i CO2-avgift for fiskeflåten på ni år.

Det betyr at en middels stor ringnotbåt vil få en ekstraregning på 5-6 millioner kroner i året i CO2-avgift. Det betyr at hver båt har 5 til 6 millioner kroner mindre i året til å investere i teknologi og som kan kutte miljøavtrykket fra næringen.  Det blir selvsagt også mindre til å utvikle slik teknologi.

For å redusere klimagassutslippene må havfiskeflåten ha et alternativ til dagens fossile drivstoff, og i dag fins ingen quick fix når det gjelder å kutte klimautslippene. Fiskeflåten kan være til havs i uker og måneder om gangen, og da kommer dagens teknologi for å erstatte fossilt drivstoff til kort.

CO2-avgiften betyr kort sagt millioner i ekstra utgifter for fiskeflåten – uten at de på noen måte har sjanse til å nulle det ut ved å bli grønnere slik regjeringen ønsker.

Miljøvennlig mat

Den høye CO2-regningen vil i stedet kunne virke mot sin hensikt og gi en andre rekke uønskede virkninger som at marginale fiskeri blir ulønnsomme, noe som resulterer i mindre klimavennlig mat. Dårligere økonomi som gir mindre innovasjon i rederiene og mer strukturering. Større sesongtopper som fører til både lossing og bunkring i utlandet. Alt dette vil igjen gi mindre aktivitet og færre arbeidsplasser langs norskekysten.

Norsk villfisk er allerede grønn. En sildefilet har et klimaavtrykk på 0,9 kilo CO2-ekvivalenter per kilo produsert vare. Rent storfekjøtt har 22,7 kilo. Sagt på en annen måte, 25 kg sild = 1 kg storfe. Men selv om vi allerede leverer rekordgrønn mat, så vil vi bidra til å kutte utslipp og levere mer miljøvennlig og bærekraftig mat. Fiskerne lever av naturen og er selvsagt opptatt av at de ikke skal sage av greina de sitter på. Alle må bidra til å redusere klimautslippene, og ingen er mer opptatt av det enn våre medlemmer. Men skal vi utvikle en fiskerinæring med lavere miljøavtrykk, må det legges til rette for at flåten kan drive lønnsomt slik at vi har muligheter til både å investere i dagens teknologi og ta del i innovasjon og utvikling av ny teknologi.

Må være lønnsomme for å bli grønnere

Skal vi få til det, så er ikke løsningen avgifter som gjør det vanskeligere for fiskeflåten å investere i energieffektive tiltak. Det er ikke enkelt å flytte grønne løsninger ut på det store, blå havet. Så før det kan komme endringer i CO2-avgiften, må vi ha fått ny teknologi på plass og konsekvensene for fiskeflåten og fangstmønsteret må utredes grundig. Forslaget til Regjeringen vil ha konsekvenser både for hvor mye klimavennlig mat fiskerne leverer og for struktur og sammensetning av flåten. Og i sum vil det ikke gi lavere utslipp.  

Det grønne forslaget om økt CO2-avgift er dermed noe blåøyd.

.