Vendlatoktet må endevendes
Alle skjelett må ut av skapet etter Vendlatoktet.
At fiskere og havforskere krangler hører med til naturlovene. Det er slik det skal være. To ulike kulturer og tilnærmingsmåter til det begge er så opptatt av. Havet. Diskusjonene er også, på sitt beste, med på å utvikle både den ene og den andre parten.
Uenigheten etter Vendlatoktet er dessverre ikke slik. Det har blitt en byll det må stikkes hull på en gang for alle. Striden har pågått i nesten to år, og kom til overflaten igjen i de siste utgavene av Fiskeribladet. Slik det er nå sperrer uenigheten for et godt og tillitsfullt samarbeid mellom sildefiskerne og havforskerne.
Med så store sprik som dataene fra gytetoktet gav, med så stor avstand i tolkningene og med så store sår som toktet har skapt, kan man ikke la disse sildestimene bli til elefanten i rommet.
Vi merker stor frustrasjon hos våre medlemmer, og til dels mistillit til Havforskningsinstituttet. Dette må både vi i fiskeriorganisasjonene og Havforskningsinstituttet ta tak i. Og da må det snakkes om dette toktet.
Vi vet at de innsamlede dataene ligger åpent og tilgjengelig for alle. Men det er ikke selve dataene som er problemet. Heller ikke tilgangen til dem. Det er hvordan de er innsamlet og tolkningene av dataene. Pelagisk Forening støtter Torfinn Gangstad sitt krav om en ny gjennomgang av dataene som ble brukt og samlet inn.
Ut fra sonarene om bord i Vendla ble det estimert minst en million tonn sild, men Havforskningsinstituttet valgte å bruke estimat basert på målingene med ekkolodd. Det gav et resultat på 56.000 tonn. En reduksjon på 95 prosent! Det er forskjell om du har tusen kroner eller en femtilapp i lomma til julehandelen…
Når spriket i tolkninger er på en million tonn sild, så er ikke dette et skrivebordsspørsmål om vitenskapelig metode, men det har reelle konsekvenser for økologien i havet og økonomien i fiskeriene.
Slik det er nå, har denne saken også vokst seg til noe mer enn uenighet om resultatene i et tokt. Det har blitt et spørsmål om tillit.
Pelagisk Forening etterlyser derfor mer forskning på hvordan dataene blir samlet inn. Så store feilmarginer som Vendlatoktet viste er noe verken forskere eller fiskere kan leve med. Derfor er det svært positivt med CRISP som har testfangstet som man ble enige om på det såkalte Gardermoen-møtet. Da sa man at fiskerne og forskerne sammen skulle ut på havet, for å gjennomføre testfangst på sild vist på sonar.
Verkebyllen må tømmes. Smertefullt med det samme, men kjennes mye bedre på lang sikt. I første omgang må man bli enige om at tolkningene av data fra dette gytetoktet har blitt et problem. Så kan man gå videre.
Da er spørsmålene mange. Hvilke data skal man legge til grunn for estimat i fremtiden? Hvem skal finne ut hvilke data man skal bruke? Hvem skal være med i arbeidet med dette? Hvem skal betale for det?
Striden som har oppstått som følge av tolkningene fra gytetoktet i februar 2016 må legges bort. I stedet må vi få mer dialog og bedre dialog mellom fiskere og forskere.
Noe må gjøres. Noe annet enn å nekte å snakke om det. Og Pelagisk Forening tar gjerne del i dialogen som må komme.