Midlertidig driftsordning- Kortsiktig løsning med langsiktige konsekvenser
Skal vi kun telle tonn? Vi må se på helheten for at ikke en midlertidig driftsordning ender med varig omlegging og færre fartøy.
I høst ble det foreslått en midlertidig driftsordning med mulighet for alle med kvoter i torskefiskeriene i nord til å fiske doble kvotesett. Ordningen møtte motstand både politisk, i næringen og hos Fiskeridirektoratet.
Fra mange kanter pushes det likevel på om ordningen og det blir vist til torskekvoter på nivå med tidlig 1990-tall. La oss bare slå fast at antall tonn svingte da også.
Årets kvote er riktignok under 1993-tallet, så vidt, men samtidig nesten dobbelt så stor som i 1990 og større enn både 1989 og 1991.
Å omtale kvotesituasjonen i dag som like ille som på 1990-tallet er kanskje ikke direkte feil, men det blir samtidig misvisende om man bare skal se tilbake på antall tonn i total kvote. Vi må også se på antall fartøy og konsesjoner/deltageradganger. Og hva med prisene?
Antall fartøy drastisk redusert
I gruppen for torsketrål er antall fartøy redusert fra 122 til 35. Det er nå nede på 29 prosent av antall fartøy i 1990. Over 70 prosent er borte.
I konvensjonell hav er fartøyene mer enn halvert siden 2001. Fra 61 fartøy i 2001 til 26 fartøy i 2024.
I kyst er tendensen det samme, antallet fartøy er kraftig redusert.
Med andre ord en drastisk reduksjon i antall fartøy, konsesjoner og deltageradganger.
Antall tonn torsk skal dermed fordeles på betydelig færre enn det skulle under torskekrisen på tidlig 90-tall. Ei nødvendig utvikling for å sikre konkurransedyktige vilkår og forsvare økte driftskostnader, men vi må likevel ikke glemme rekordprisene de siste årene.
Så i sum; større kvote per fartøy med rekordhøye priser. Fakta er at verdien av førstehåndsomsetningen av torsk i Råfisklaget er mer enn tredoblet siden 1990 (inflasjonsjustert til 2024 kroner).
Kritikken mot ei midlertidig driftsordning har i stor grad dreid seg om motstand mot at en vil legge fartøy til kai og sende mannskap på land. I verste fall kan det bli en halvering av dagens antall fartøy.
På samme måte som hver eneste fiskebåt gir store gevinster og ringvirkninger når det gjelder verdiskaping og aktivitet langs kysten, vil fiskebåter i opplag gi tap av verdiskaping. Kvotetak og eierskapsbegrensinger er derfor viktige verktøy for å sikre en differensiert flåte og en levende kyst.
Disse vurderingene og helhetssynet på fiskerinæringens betydning må ligge bak når man skal diskutere midlertidig driftsordning. Domino-effekten av færre fartøy gjør at man må ha is i magen og forstå at det trengs både utredninger og grundige politiske prosesser.
Smittefarlig forslag
Kvotekuttet kom ikke overraskende. Det var forventet og er en nødvendig konsekvens av å forvalte torskestammen på en bærekraftig måte. Det er også forventet at fiskeriene svinger med både gode og mindre gode år. Ett argument som har vært brukt i strukturdebatten er at flåten skal kunne være motstandsdyktige mot svingninger i kvotegrunnlaget.
Likevel er de fleste enige i at det kan være utfordrende for mange nå og motstanden mot midlertidig driftsordning er ikke motstand mot at torskeflåten skal ha gode ordninger. Det ønskes velkommen av de fleste.
Motstanden mot ordningen handler om at en vil opprettholde regler om kvotetak og eierskapsbegrensinger. Det er slik vi kan sikre en differensiert flåte og bosetting langs kysten. Forslaget om midlertidig driftsordning utfordre målet om levende lokalsamfunn med arbeidsplasser og næringsaktivitet.
Det handler også om smitteeffekten og hvordan en ny ordning og et nytt prinsipp kan påvirke andre deler av fiskeriene. Og det handler selvsagt om frykten for at en midlertidig driftsordning med færre fartøy kan ende opp som en varig strukturendring.
Regjeringa ba tidligere i høst om innspill til tiltak som kan dempe effektene av kvotenedgangen. Alle heier på det, men dette er for drastisk. Det trengs fleksible reguleringer, fiske der fisken er og når den er der, effektive fjordlinjereguleringer, vurdere bifangstbestemmelser, reguleringer som er lettere å reversere.
Foreslåtte ordning frykter vi er en kortsiktig og korttenkt løsning som ikke tar hensyn til langsiktige konsekvensene.