Budsjettkutt truer fremtidens fiskerinæring
Store budsjettkutt for Havforskningsinstituttet kan få alvorlige konsekvenser for fiskernes fremtid. Færre tokt og mindre forskning gir mindre kunnskap om havet i en tid der vi trenger mer kunnskap enn noen gang, skriver Alfred Økland og Mariann Frantsen i kronikk i FBFI 14. januar.
Både instituttet og fiskerinæringen står overfor betydelige utfordringer på grunn av budsjettkuttene. Reduserte bevilgninger har ført til mindre tokttid og mindre forskning. Det er også planlagt kutt på så mye som 100 stillinger. Disse kuttene frykter vi gir oss mindre kunnskap og dårligere beslutningsgrunnlag når det vi egentlig trenger er mer. Dette er dramatisk for både kommende generasjoner fiskere og fremtidig matproduksjon.
For det skjer mye ute på havet nå. Det er økt næringsaktivitet samtidig er det nedgang i flere fiskebestander. Skal vi ha en vellykket forvaltning av fiskeressursene og fiske effektivt, krever det oppdatert vitenskapelig kunnskap. Skal vi sikre et bærekraftig næringsgrunnlag for fremtidens fiskere, må forskningen intensiveres, ikke reduseres. Da er det avgjørende med tilstrekkelig finansiering.
Nye næringer og økt kunnskapsbehov
Det sies at vi vet mindre om havet enn om universet. Med stadig stigende interesse for å utnytte havet, er ikke svaret et budsjett som gir mindre midler til å lære mer om havet.
Flere har fått opp øynene for hvilke skatter og verdier havet gjemmer. Ny industri og nye aktører presser på. Det er havvind, karbonlagring og -fangst, havbruk til havs og utvinning av havbunnsmineraler. Vi vet at dette vil kreve mye areal. Det vi ikke vet, er hvordan det vil påvirke livet i havet, verken konsekvensene av hvert prosjekt og hver ny næring eller, for ikke å snakke om, det totale omfanget av ny aktivitet og påvirkning. Vi vet rett og slett altfor lite om hvordan disse nye næringene vil påvirke balansen i det gigantiske havrommet og hvilke konsekvenser det vil ha for fiskeriene og økologien.
Samtidig som nye næringer pusher på for å utnytte havet og kan forrykke balansen i økosystemene og skade livet i havet, er det også andre områder der vi trenger mer innsikt.
Ubalanse
Det er en stadig voksende ubalanse mellom fisk og sjøpattedyr. Gytetoktet på lodde er ikke prioritert til vinteren. Flere er urolige for at bestanden av nordsjøsild er enda lavere enn hva Havforskningsinstituttet legger til grunn. På NVG-silda har det vært et overfiske utover det vitenskapelige rådet som følge av manglende kyststatsavtaler. Makrellbestanden har gått ned, og ståa for torsken er kjent for de fleste. I sum er det mye som skjer. Og summen tilsier at vi burde satse mer på havet og forskning på havet enn noensinne.
Bærekraftig forvaltning
Mer forskning kan bety at vi kan høste mer optimalt og på flere bestander. Fisk er en fornybar ressurs som gir varig produksjon av mat med rekordlavt miljøavtrykk. Det er åpenbart at dette krever bærekraftig forvaltning. Matfatet må ivaretas. Det er derfor bekymringsfullt at det stadig kuttes i bevilgningene til dem som skaffer kunnskapsgrunnlaget for å gjøre det. Det må sikres en bærekraftig forvaltning av havet og havets ressurser. Vi må ha den nødvendige kunnskapen for å balansere ulike interesser og bevare økosystemene i havet.
For å oppnå dette, må vi investere i forskning og forvaltning som sikrer at våre havressurser forblir sunne og produktive for fremtidige generasjoner. Bare gjennom en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming kan vi sikre at havet fortsetter å være en bærekraftig kilde både til mat og livsgrunnlag.
Mariann Frantsen Alfred Økland
Pelagisk Forening Austevoll Høyre