Fiskerinæringen under press
Kronikk i FBFI 13.09.24 av Mariann Frantsen
Kvotenedgangen har med rette blitt debattert i det siste. Det gelder ikke bare hvitfisksektoren, men også pelagisk sektor.
Fiskerinæringen står overfor flere utfordringer i tiden fremover, i tillegg til reduserte kvoter. Høye renter, høy bunkerspris og økende CO2-avgift. Det er derfor enda mer nødvendig til å både se på hvordan fiskeriene reguleres, og hvilke tiltak regjeringen kan bidra med. Bestandene går ned, slår forskerne fast. Da må vi også tørre å stille spørsmål ved om bestandsestimat, kvoteråd og reguleringen på de ulike artene er god nok, eller om det bare er naturen som ikke spiller på lag. Ikke minst bør en se på forskning og forvaltning av andre arter som går litt under radaren i denne debatten.
Torskebestanden er under press. Etter tre år på rad med 20 prosent nedgang fortsetter nedgangen. Neste år blir det også lavere nordsjøsildkvote enn i 2024. Næringen har lenge vært urolig for at bestanden av nordsjøsild er enda lavere enn hva Havforskningsinstituttet har lagt til grunn i sine modeller. Flere er bekymret over at det er lite nordsjøsild tilgjengelig, og at det fiskes mye små nordsjøsild. Sild som er over minstemålet, men som likevel ikke er større enn 100-120 gram. Dette betyr at det fiskes flere individer enn om det hadde blitt fisket større sild. Hva dette har å si for kommende år, gjenstår å se. Det er også uheldig at det pågår fiske på gytebankene til sild når bestanden er i så dårlig forfatning.
Kvoterådet på NVG-sild har også blitt redusert de siste årene. I tillegg har det vært et overfiske utover det vitenskapelige rådet som følge av manglende kyststatsavtaler. Dette bekymrer oss, og vi er usikre på hva det vil ha å si for årene fremover.
Det står bedre til med makrellen enn for silda, men det forventes at det blir lavere kvote neste år. Fisket har vært krevende på grunn av manglende soneadgang. Bunkersforbruket og kostnadene forbundet med fiske har derfor blitt betraktelig høyere.
Oppfordring til regjeringen
Man kan ikke regulere seg bort fra lave kvoter, men man kan se på alternativer og nye løsninger. Reguleringsmessige tiltak som har vært spilt inn er blant annet å øke minstemålet på nordsjøsild midlertidig. Å øke kvotefleksen er et annet verktøy som muliggjør for det enkelte fartøy å overføre vesentlig større kvantum til neste år og unngå fiske av småsild. Endring av fjordlinjene i nord er et annet tiltak for andre fiskeri. Poenget er at det må legges til rette for bedre fangsting, både av hensyn til biologien og økonomien.
Samlede utfordringer
I sum har vi reduserte kvoter, høye renter, høy bunkerspris og økende CO2-avgift. Noe er vanskelig å gjøre noe med, men noe kan gjøres. Vi vil igjen oppfordre statsråden til å se på CO2-avgiften som rammer både skjevt og feil. Kompensasjonsordningen til fiskeflåten må styrkes for å kompensere for økte CO2-avgifter.
Nye tanker for fiskerinæringen
I Fiskeribladet forrige uke ble det tatt til orde for å tillate et større fiske på arter som brosme og lange. Det handler ikke nødvendigvis om å utfordre rådene, men om å tenke nytt. Eller tenke to tanker samtidig. Som det påpekes i artikkelen, nedgangstider krever omstilling.
Norsk fiskerinæring må tenke nytt enten de er klare for det eller ei. Forskning og forvaltning av lodde og sjøpattedyr er et godt sted å starte. Kysten og fiskerne er avhengige av både loddefiske og torskefiske. Begge er verdifulle fiskerier, og det må være rom for begge. Lodda har egenverdi i næringen utover å være mat for torsken. Mer forskning kan bety at vi kan høste optimalt fra begge bestandene.
Betydningen av norsk sjømatnæring
Norske fiskere har fisket omtrent 2,5 millioner tonn årlig, og en samlet norsk sjømatnæring bidrar med rundt 40 millioner sjømatmåltider hver eneste dag. Det summerer seg til svimlende 15 milliarder måltider i året. Men potensialet er større. Fiskere i Nord-Atlanteren tar til sammen opp rundt 4 millioner tonn fisk og sjømat i året. Til sammenligning spiser hval og sel hele 25 millioner tonn sjømat, hovedsakelig pelagiske arter. De er på toppen av næringskjeden og har ingen naturlige fiender og gjør et stort innhogg i bestanden.
Det er på høy tid at dette ses i en større sammenheng og med fiskeriene.