Mer mat må komme fra havet, eller?
Det er opplest og vedtatt at i framtiden må vi spise mer mat fra havet. Men inkluderer dette regnestykket også hval og sjøpattedyr?
Havet dekker hele 70 prosent av jordens overflate. Likevel kommer bare to prosent av det vi spiser, fra havet. Det mangler ikke nødvendigvis på sjømat, det skorter på politisk vilje og mot.
Verdens befolkning fortsetter å øke. Det globale matbehovet vil øke med 70 prosent innen 2050. Det bør derfor ikke herske noen tvil om at vi må spise mer mat fra havet. Sjømat er klimavennlig mat med gunstig helseeffekt. Og smaken taler for seg.
Sjømat må få en større rolle fremover. Det er en av konklusjonene både i Klimarapporten som kom 9. juni i år og i de nye nordiske ernæringsanbefalingene. Kostholdsrådene fra myndighetene anbefaler oss å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruke fisk som pålegg.
Hval og sel spiser 25 millioner tonn- årlig
Norske fiskere fisker omtrent 2,5 millioner tonn årlig og en samlet norsk sjømatnæring bidrar med rundt om 40 millioner sjømatmåltider hver eneste dag. Det summerer seg til svimlende 15 milliarder måltider i året. Men potensialet er større.
Fiskere i Nord-Atlanteren fisker til sammen nærmere 4,2 millioner tonn fisk- og sjømat i året. Til sammenligning spiser hval og sel hele 25 millioner tonn sjømat, viser en rapport fra Havforskningsinstituttet. Dette utgjør også noen svimlende milliarder måltider ...
Norsk hvalfangst har en lang historie, og har vært en viktig del av Norges økonomi og kulturarv i flere århundrer. Norge har vært en ledende nasjon og den internasjonale forskningskommisjonen, IWC, betrakter Norge som et foregangsland og råder andre fangstland til å lære av nordmenn.
På 1980- og 1990-tallet ble hvalfangsten gradvis redusert, mye på grunn av internasjonalt press for å beskytte hvaler. Norge har imidlertid fortsatt med kommersiell hvalfangst. De siste årene har kvoten vært på 1 000 dyr. I fjor ble det fangstet bare 581 vågehval i Norge.
Norsk hvalfangst drives bærekraftig og er klimavennlig, avlivingsmetodene er gode og kjøttet er både sunt og godt. Dyrevelferd er ivaretatt, hvalene lever fritt til de blir skutt og de dør raskt etter harpunskuddet.Hval er på toppen av næringskjeden og har ingen naturlige fiender.
Så hvorfor forvaltes ikke matressursene våre bedre i våre farvann?
Lær av tang og tare
Det trauste svaret fra politikerne er at det ikke finnes markeder for hvalkjøtt. Paradoksalt nok ønsker de heller ikke at hval skal inkluderes i Sjømatrådets markedsføring. Det er bare å se til tang- og tarenæringen for inspirasjon, både når det gjelder produktutvikling og markeder.
Med tall som sier hvor mye hval spiser som kunne gått til menneskemat holder ikke det svaret mål. Uten satsing og politisk mot vil det hverken bli nye markeder, nye bruksområder eller spennende produkter. Marked må bygges, utvikles og vedlikeholdes. Selv ikke Coca-Cola, som har tilnærmet verdensherredømme, hviler på lauvbærene.
Med tall som sier hvor mye hval spiser som kunne gått til menneskemat holder ikke det svaret mål. Uten satsing og politisk mot vil det hverken bli nye markeder, nye bruksområder eller spennende produkter. Marked må bygges, utvikles og vedlikeholdes. Selv ikke Coca-Cola, som har tilnærmet verdensherredømme, hviler på lauvbærene.
Jeg er enig med Kjersti Sandvik i Fiskeribladet som mener vi trenger politikere som tør satse på hvalen. Hun utfordret fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran som valgte å la muligheten passere. Jeg sender ballen videre til hans etterfølger Cecilie Myrseth.