Publisert: 20. sep. 2022

Pelagisk Forening om havvind

Kort oppsummert mener Pelagisk Forening følgende om utbygging av havvind:

  • Definisjonen av sameksistens må også inkludere sameksistens med naturen.
  • Ved planlegging må det følge med reelle midler til forskning.
  • Hi sine anbefalinger og råd må følges når det skal ta avgjørelser.
  • Vi fra næringen må få delta aktivt og innspill fra oss må tas hensyn til. Høringer kan ikke bare være en pliktøvelse.
  • Samlet belastning må vurderes!
  • Det er i havenergiloven lagt opp til en erstatningsnemnd på lik linje med den vi i dag har for seismikk. Den ordninger fungerer dårlig. Vi kan ikke løse sameksistens med dårlige erstatningsordninger i ettertid. 

Strategiske konsekvensutredningen for havvind

I 2012 kom NVE med den strategiske konsekvensutredningen for havvind. Denne foreslo områder som skulle åpnes for havvind.

Strategisk konsekvensutredning havvind, NVE 2012

Man skulle tro at de 10 årene mellom 2012 og 2022 hadde det skjedd litt mer. For oss i fiskerinæringen virker det som den rapporten har lagt i skuffen og samlet støv siden 2012.

Nå plutselig skal alt skje; og det skal skje fort. NVE har fått i oppdrag å levere ny rapport til Olje- og energidepartementet hvor områdene fra 2012 på ny skal opp til vurdering, i tillegg til mulige andre områder. Alle ballene er slengt opp i luften igjen.

Den forrige rapporten brukte de 3 år på. NVE skal levere svaret sitt til departementet allerede 30. april neste år. Det merkes at leverandørindustrien har dårlig tid…

Fisk er mat

Fisk er mat. De 10 største markedene for fryst hel sild i 2022 inneholder land både i Europa og Afrika. Fisk er klimavennlig mat, og mye mer klimavennlig enn kjøtt. Derfor må vi fiske! Innenfor bærekraftige rammer bør vi også fiske mer.

Nordsjøen

Nordsjøen er det området med de største utfordringene. 

Dette er en print-screen fra BarentsWatch. Dette viser aktiviteten i Nordsjøen; skipstrafikk, fiske, diverse fra oljenæringen, men ikke seismikk, rørledninger osv. Det sørligste lysegrønne rektangelet er det ene området som er åpnet for havvind. De mørkere grønne områdene som overlapper med det området er et SVO; særlig verdifullt område.

Norge har store havområder. Men de områdene som er gode fiskeområder, er også ofte de samme områdene som andre vil ha tilgang til. Det er ofte de grunne havområdene: her er produksjonen god, og her kan man også plassere havvind.

Som dere ser er det en smule trangt der.

Naturmangfoldlovens § 10 sier «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Samlet belastning altså. Det er ikke bare havvind vi som næring skal forholde oss til. 

Sameksistens

For å få til sameksistens må grunnlaget for eksistens faktisk være der. Derfor må vi ha en grundig konsekvensutredning før beslutning tas.

Når vi snakker grundig mener vi gode baselinestudier FØR utbygging og overvåkning av områder under utbygging og drift over lengre tid. I HI sin rapport «Potensielle effekter på havvindanlegg på havmiljøet» fra 2020 nevner de den tyske protokollen. De krever opp til 8 år med studier for både stort og smått. Vi vil ha den tyske protokollen. Man må ha det over så lang tid, fordi det er store svingninger i tettheten til pelagiske arter over år.

Kunnskapsmangler

Flere av kunnskapshullene som HI skriver om i sin rapport må bli besvart i en konsekvensutredning. Vi må vite hvordan havvind påvirker biologien i havet.

Det foregår utbygging også andre steder. Selv om det forskes andre steder i verden, kan vi ikke bare kopiere det de finner ut. Effektene av havvind på miljøet vil være stedsspesifikke og avhengig av de lokale forholdene. Det er i tillegg lite kunnskap om flytende turbiner. Det er også lite kunnskap om effekten fra de bunnfaste turbiner er lik effektene fra de flytende turbinene.

Vi håper jo på en positiv effekt; en «spill-over» effekt, men vi vet ikke. Det må vi finne ut av.

Biologi er komplisert

Alt henger sammen med alt. Biologi er vanskelig; det er ikke statisk, det er dynamisk. Det varierer mellom år og sesonger, avhenger av sted, vær, vind, bølger, strøm, temperatur, dybde, andre arter, hvor mye vi fisker, hva vi fisker osv.

Nordsjøen, Havforskningsinstituttet

Det må vi ta hensyn til.

Vi vil unngå utbygging i viktige gyte-, oppvekst, og beiteområder. De områdene er rentene og banken vår. De må vi ta godt vare på.

Hastverk er lastverk

Foto: MS Krossfjord

Erfaringene så langt er ikke de beste. Vi kunne fått en bedre start.

Man har allerede åpnet et område som overlapper med det som er definert som et særlig verdifullt område, SVO, for fisk; Tobisfelt Sørlige Nordsjø II

Hywind Tampen fintet ut regelverket og blir bygget ut utenfor havenergiloven.

HI la ut artikkel om at de hadde fått 12 millioner fra Forskningsrådet til forskning på effekter på pelagisk fiske på Hywind Tampen. De pengene ble bevilget når utbyggingen allerede var satt i gang. Vi må lytte til HI sine råd om 3 år med baselinestudier før utbygging. Når vi i tillegg vet at det er 3 like anlegg som kan bli realisert er dette bekymringsfullt for oss.

Regjeringen går hardt ut og sier at de bevilger 10 millioner til forskning på havvind. Når man har sett listen til HI over kunnskapshull ved havvind blir den summen å anse som lommepenger. Når vi i tillegg vet at Aker Offshore Wind alene brukte 21 millioner i 2021 skjønner man at 10 millioner er altfor lite. Spesielt med det hastverket som man ser ut til å ha.

Til sammenligning får OD 65 mill kr til forundersøkelser i de 2 åpnede områdene.

Protokollen som HI ønsker seg har vi heller ikke sett noe til. 

Her kan du finne flere saker om Pelagisk Forening og havvind.