Storstilt satsing på havvind
11. mai 2022 la regjeringen frem en storstilt satsing på havvind. Dette var andre pressekonferanse i år om temaet. Der ikke mindre enn statsministeren og 3 statsråder, derav ikke havministeren, fremla sine vyer om havvind. Målet er at innen 2042 skal 1% av havarealet inneholde 1500 havvindmøller i drift. Tredje kvartal 2022 er det forventet at første pilotprosjekt for havvind i Norge, Hywind Tampen, åpnes. Denne skal ha 11 turbiner med 81,5 m lange blad.
I havenergilova, som skal regulere havvind, blir det lagt opp til «skadebot til fiskarar». Dette skal, i likhet med petroleumsnæringen, avgjøres av en nemnd. Nemnden er så vidt vi vet ikke opprettet av departementet enda.
Nå har olje- og energiminister Terje Aasland i revidert budsjett bevilget 65 millioner kroner som skal dekke grunnundersøkelser i de to første kommersielle områdene som er åpnet for havvind; Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Disse pengene er bevilget for «å kutte på konsesjonstiden der vi kan».
Havforskningsinstituttet (HI) leverte en rapport allerede i 2011 om områdene som ble ansett som aktuelle for havvind, inkludert de to som nå er åpnet. Der blir det blant annet påpekt at Sørlige Nordsjø II er gytefelt for både tobis, makrell og torsk, mens Utsira Nord overlapper med gytefelt for NVG sild.
I 2020 leverte HI en ny rapport. I denne har de ramset opp mulige effekter av havvind på havmiljøet. Enkelt sagt kan man konkludere at vi vet lite om effektene av havvind på miljøet, og særlig effekter knyttet til flytende installasjoner. Men, Tyskland har blant annet utarbeidet en grundig protokoll for krav til undersøkelser før, under og etter installasjon av havvind. Denne stiller blant annet krav til forundersøkelser over 2 sesonger før bygging. Pelagisk Forening mener våre ministre må sette av like mye tid og penger til slike undersøkelser i våre havområder. Vi må ikke glemme føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven. Grønn energi trumfer ikke alt.