Publisert: 14. feb. 2022

CO2-avgift i fiskeflåten og klimaplan for fiskerinæringen

Hvis det overordnede målet er å redusere utslipp, må det legges til rette for at flåten kan drive lønnsomt - fremfor å pålegge næringen avgifter som tapper rederiene for kapital til innovasjon og utvikling. Derfor trenger vi en klimaplan for fiskerinæringen skriver Pelagisk Forening i brev til Nærings- og fiskeridepartementet og Klima og miljødepartementet.

Innspill om kompensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeflåten

På global basis er det en økende utfordring å skaffe tilstrekkelig med miljøvennlig mat, og Pelagisk Forening mener at norsk sjømatnæring har en nøkkelrolle i den sammenheng.

En sildefilet har et klimaavtrykk på 0,9 CO2-evivalenter per kilo produsert vare. Til sammenligning har storfekjøtt 22,7. Vår påstand er at norsk villfanget fisk medvirker til å dekke behovet for sunn, bærekraftig og miljøvennlig mat – så sant rammebetingelsene legges til rette for det.

Alle deler av norsk næringsliv må bidra for å redusere klimagassutslippene. Faktum er imidlertid at det for øyeblikket ikke finnes alternativer som dekker havfiskeflåtens energibehov. Utfordringen er med andre ord at teknologien, og alternativene, ikke er på plass. Slik teknologi vil heller ikke være tilgjengelig på mange år ennå.

Dersom havfiskeflåten skal være i stand til å imøtekomme stadig økende krav til reduserte klimautslipp, må den være i stand til å investere i innovasjon og utvikling av den teknologien som kreves. Hvis det overordnede målet er å redusere utslipp, må det legges til rette for at flåten kan drive lønnsomt - fremfor å pålegge næringen avgifter som tapper rederiene for kapital til innovasjon og utvikling.

Pelagisk Forening mener derfor at det beste og lettest tilgjengelige virkemidlet for å oppnå målsetningen om reduserte utslipp fra havfiskeflåten, er å bevare kompensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeflåten.

Kompensasjonsordningen

Slik ordningen er utformet per i dag er den ikke optimal. Pelagisk Forening mener at slik ordningen var innrettet i utgangspunktet var en enklere modell og traff som tilsiktet.

Dagens ordning har en rekke svakheter, og noen er blitt korrigert som f.eks. at fangst tatt med avgiftsfri bunkers i utlandet ikke lenger inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjonen.

Det er også uheldig at kompensasjonen er knyttet opp mot fangstverdi, og kompensasjonen til det enkelte fartøy bestemmes av hvor stor andel fartøyet har av omsetningen i den kompensasjonsgruppen fartøyet tilhører. Bakgrunnen for det er at man ønsker å gi den enkelte aktør økonomiske incitamenter for å redusere forbruket av drivstoff.Per i dag er dette fordelt på tre kompensasjonsgrupper, kyst-, hav eller kystrekeflåten, slik at det inngår flere ulike (fiskeri)reguleringsgrupper i samme kompensasjonsgruppe. For pelagiske fartøy kan dette slå uheldig ut, da kompensasjonen ikke følger avgiftsbelastningen[1]. Kompensasjonen bør knyttes opp mot forbruk subsidiært at havfiskeflåten deles inn i to grupper; pelagisk havflåte og havflåte for hvitfisk.

Klimaplan for fiskerinæringen

Pelagisk Forening er kjent med landbrukets klimaplan som er inngått mellom landbruksorganisasjonene og myndighetene. Hensikten med planen er å ivareta dagens klimavennlige matproduksjon.

Sjømatnæringen er, i likhet med landbruket, en stor matprodusent. I 2021 ble det produsert 42 millioner sjømatmåltider - hver eneste dag. Pelagisk Forening mener at det bør være en tilsvarende klimaplan for fiskerinæringen.

Slik situasjonen er for havfiskeflåten, med få eller ingen reelle alternativer til fossilt brennstoff, erkjenner vi at det er vanskelig å inngå forpliktende, konkrete mål på dette området. Vi ønsker imidlertid muligheten for at flåten, i samarbeid med myndighetene, ser på reelle tiltak som kan være aktuelle for å ivareta dagens bærekraftige sjømatproduksjon.

Behov for arbeidsgruppe

Også havfiskeflåten må bidra i det grønne skiftet. Spørsmålet er imidlertid på hvilke felt flåten bør, kan og skal forplikte seg. Hvilke forpliktelser er det mulig å levere på? Hvilke forpliktelser vil det ikke være mulig å bidra på?

Pelagisk Forening anbefaler at det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe med deltakere fra fiskerinæringen og forvaltningen for å se på spørsmålene reist ovenfor, andre problemstillinger relatert til flåten, samt mulige tiltak som kan være aktuelle for å redusere klimagassutslippene i fiskeflåten.



[1] Rapport fra Nofima 2021/13, viser at det kan være til dels stor ulikhet i verdi/fangstinntekt per kilo, sett opp mot avgiftsbelastningen mellom de ulike reguleringsgruppene i samme kompensasjonsgruppe.