Det kan aldri bli for mye snakk om fiskeri
Kronikk i Fiskeribalder 16.08.21:
Arendalsuka er i gang. Når vi nå tar oppmerksomheten fra fiskefeltet til Arendalsteltet, så er det for å sikre oss at fiskeri ikke blir gjemt og glemt verken i valgkampen eller når den politiske hverdagen begynner.
Det har alltid vært langt fra Storegga til Stortinget, og avstanden har ikke blitt kortere med stortingsrepresentanter som i stadig mindre grad kommer fra primærnæringene.
Derfor har Pelagisk Forening tidligere hatt en solid markering i bybildet under Arendalsuka. Mellom telt, stands og boder har vi syntes godt med et ringnotfartøy liggende ved kai. Interessen har vært formidabel, både hos folk flest og hos politikerne. Vi fikk vist fram at fiskerinæringen er mangfoldig og langt mer enn bare sjarken, som ofte representerer kysten når. Med manglende UK-avtale og derav tidligere start på makrellsesongen, kombinert med usikkerhet rundt koronapandemien, ble det i år en annen situasjon og prioriteringer under Arendalsuka.
I år står vi sammen med flere fiskeriorganisasjoner i fellesskap bak en fiskeridag i Sjømatteltet. Klima og vern, generasjonsskifte, kjønnsbalanse og samhandling med Europa står på planen. Det blir faglige innlegg og politiske debatter med sentrale politikere og næringsaktører.
Dette gjør vi fordi det, enkelt sagt, aldri kan bli for mye snakk om fiskeri.
Må ikke bli gjemt og glemt
Det er stortingsvalg om mindre enn en måned. Vi må vite hva de forskjellige partiene mener og hvor de står i fiskeripolitikken. Like viktig er det at politikerne får vite hva vi i næringen mener om viktige saker. Noen har lett foraktelig kalt Arendalsuka for lobbyistenes festuke. Kall det hva du vil, men det er stedet der du får snakke med folk som har påvirkning på politikken som utformes.
Derfor må vi være dere. Fiskeri er for viktig til å bli gjemt og glemt. Vi ser at vi trenger å gjenta igjen og igjen. Det er ikke bare at det har vært langt fra Storegga til Stortinget. Det er også langt igjen før vi har nådd godt nok frem med kunnskap fiskerinæringen og betydningen den har, ikke bare for kysten, men også for hele Norge.
Seaspiracy, denne såkalte «dokumentaren» fra Netflix som fikk internasjonale superkjendiser til å oppfordre folk til å ikke spise fisk, viser hvor feile bilder av fiskeri som kan få fotfeste også her til lands. Til tross for at det filmen forteller ikke har noe med den norske fiskerinæringen å gjøre.
Suksesshistorie
Vi må fortsette å fortelle den suksesshistorien fiskeri er for enkeltpersoner, de som spiser fisken, for norskekysten og for verden.
- Vi leverer fisk som er full av sunt, godt fiskefett, den rene medisinen for oss som spiser den.
- Vi sørger for den mest klimavennlige maten til en verden med behov for klimasnille proteiner.
- Fiskeri er lønnsomt og bidrar til statskassen
- Vi leverer hundretusener av tonn fisk til land, for milliarder av kroner og som gir oss 22 millioner villfiskmåltider hver dag.
- Vi skaper arbeidsplasser. På fiskefartøy, i fiskeindustri og leverandørindustri og i forvaltningen. Det gir liv og aktivitet i store og små havner, langs hele det lange, lange kysten vår.
- Vi skaper også ulike typer arbeidsplasser gjennom dette mangfoldet. Det er arbeidsdager med røft vær og rå muskelkraft for noen, mens andre bruker helt andre krefter på utfordringer innen høyteknologi, forskning eller markedsarbeid.
- Vi har lagt grunnlaget for 200-milssone og oljeeventyr, sjøfart og havbruk. Vi ble en sjømatstormakt, med syv ganger mer havareal enn landareal, og har sørget for kunnskap om havet slik at vi også er klar for havromseventyret.
VI må fortsette arbeidet med å spre denne kunnskapen og fortelle om fiskeriene sin rolle som produsent av miljøvennlig mat, som verdiskapere og samfunnsutviklere på kysten.
Velkommen til Sjømatteltet! Og for dere som ikke kan være til stede, så blir debattene streamet på facebooksidene våre.