«Lesson learned»- hva vi lærte av årets tobissesong
Årets tobiskvote på 145 000 tonn ga en god sesong, hvor det ble landet tobis til en førstehåndsverdi til ca. 500 millioner kroner. Den rekordstore oppstartskvoten på 110 000 tonn skapte trolig en forventning om en kraftig kvoteøkning i midten av mai. Med fjoråret friskt i minne førte dette til at det det meste ble fisket tidlig i sesongen, og fisket var dermed ferdig i slutten av mai.
Bifangstproblematikken fra i fjor var ikke til stede i år, mye av årsaken til det kan nok tilskrives at flåten i høyere grad trålet pelagisk fremfor med bunntrål
HI opplyste om at årets tokt ga over middels rekruttering i antall, men at det var færre toåringer enn forventet. Selv om det ble observert høy biomasse, var dem lavere enn forventet. Fangstprøvelotteriet har fungert godt og, og de innsendte prøvene får effekt for neste års bestandsvurdering og kvoteråd.
Kystvakten hadde nær dobbelt så mange kontroller i år sammenlignet med i fjor. Regelverket ble i år åpnet opp for bruk av RTC. Det ble ikke nødvendig å iverksette RTC som et tiltak denne sesongen, selv om Kystvakten var nær ved å ta tiltaket i bruk ved enkelte anledninger. Det er fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder bifangst, selv om en i årets fiske lå godt innenfor regelverket. Kystvakten opplevde god dialog og roste samarbeidet med næringen.
Fiskeridirektoratet opplyste om økt tilstedeværelse og kontroll på alle mottak som har tatt imot tobis. I år har det vært samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Sildelaget om prøvetaking på industrianleggene ved landing. Både Fiskeridirektoratet og Sildelaget kunne melde tilbake om god dialog med bedrifter og fartøy.
Sildelaget
opplyste om gjennomførte prøveprosjekt hvor de kontrollerte
tobisfangster. Målet var å kartlegge ressursbehov for 100 % oppdekning av kontroll ved landinger til mel og olje.Sildelaget kontrollerte 33 % av landingene og jobbet tett med næringen og myndighetene i dette prosjektet. Det generelle inntrykket var at det var lite bifangst i årets sesong.
Godt fiskeri og samlet høy førstehåndsverdi med godt samarbeid og god dialog kan oppsummeres som essensen i møtet mellom næring og forvaltning.