Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket

Følgende innspill ble sendt til Kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket:

Pelagisk Forening viser til høring 8.10.20 i Stortingets kontroll og konstitusjonskomite om Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst og havfisket.

Pelagisk Forening er en faglig interesseorganisasjon for fiskebåtrederier langs norskekysten. 

Våre medlemmer har rettigheter til å fiske pelagisk fisk og hvitfisk. Medlemsflåten består av ringnotfartøyer, pelagiske trålere og stor kyst.

Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket og dens resultater opptar våre medlemmer i stor grad. Foreningen er opptatt av at fiskeriforvaltningen utvikles slik at vi oppnår de fiskeripolitiske målsetningene som er en fiskereid flåte som bidrar til sysselsetting og aktivitet langs kysten.

Et av Riksrevisjonens hovedfunn er at de etablerte fiskeripolitiske prinsippene er blitt utfordret. Det er rettet kritikk mot en fiskeripolitikk som har lagt til rette for å ha samlet fiskekvotene på stadig færre og stadig større aktører, samtidig som det blir mindre aktivitet langs kysten. Riksrevisjonens funn bekrefter det Pelagisk Forening har advart mot i en årrekke.

Endringer i rammevilkårene for næringene er som regel irreversible endringer. For forutsigbarheten i næringen er det viktig at inngåtte avtaler holdes. Riksrevisjonen uttaler at konsekvenser ikke er blitt utredet godt nok i forkant av endringsforslag, og at det heller ikke er vurdert godt nok i etterkant hvordan endringer har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene. Dette burde legge føringer for kommende politikk, og burde lagt føringer for behandling av kvotemeldingen (Meld. St. 32 (2018–2019, Et kvotesystem for økt verdiskaping) som ble vedtatt i Stortinget 7.5.20.

Forslagene i kvotemeldingen er vagt utredet og har flere spørsmål enn svar. Enkelte av vedtatte endringer i kvotemeldingen vil bidra til at nettopp fiskeripolitiske prinsipper utfordres ytterligere og at rettigheter konsentreres på færre hender og aktiviteten i fiskeriavhengige samfunn svekkes.


Bærekraftig næring

Fiskerinæringen er ei framtidsnæring som fisker på bærekraftige bestander, og dermed en del av det grønne skiftet. Det må legges til rette for at næringen har mange nok aktører og et visst antall båter og differensiert flåte slik at sesongene utnyttes best mulig. Vi må ha kapasitet til å fiske når kvaliteten er på topp, og fiske i rette mengder som gjør at kvaliteten fortsatt er på topp både når den blir levert. Målet er at menneskemat skal forbli menneskemat.

Med mange nok fartøy og en differensiert flåte kan det fiskes når kvaliteten og tilgjengeligheten er best og i ulike farvann. Dette er en del som fiskeripolitikken må hensynta ved endringer i kvotesystemet.

Ivareta kystsamfunn og lønnsomhet

Rapporten fra Riksrevisjonen viser at det jevnt over er god lønnsomhet i fiskeflåten. En lønnsom fiskeflåte er en forutsetning for at næringen kan bidra til arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene, innovasjon og rekruttering. I dialog med forvaltning og myndigheter har næringen kommet bort fra overkapasitet og subsidier og vi har fått en effektiv og lønnsom flåte. Det er endringer i kvotesystemet som i stor grad har bidratt til dette.

På samme tid har denne effektiviseringen og liberaliseringen av kvotesystemet bidratt til konsentrasjon av rettigheter og derav svekkelse kystsamfunn og etablerte fiskeripolitiske prinsipper. Pelagisk Forening har advart mot at strukturering blir brukt som et mål i seg selv nettopp av disse grunner.

Fiskeflåten i dag er lønnsom, differensiert og mangfoldig med spredt eierskap. Pelagisk Forening mener næringen er best tjent med mange aktører som gir sunn konkurranse og som stimulerer til effektiv drift.

Pelagisk Forening mener derfor at Riksrevisjonens funn må tas alvorlig og at det ikke må tilrettelegges for endringer i kvotesystemet som gjør at dette utfordres mer. Ytterligere liberalisering kan føre til at de norske fiskekvotene samles på enda færre hender, på bekostning av de små og mellomstore aktørene.

Sikre verdiskapning til lands

Ringnot, stor kyst og pelagiske trålere høster av ressursene over store deler av Nord-Atlanteren og leverer fisken i all hovedsak langs kysten i Norge. I 2019 ble det omsatt pelagisk fisk for ca. 8,1 milliarder kroner gjennom Norges Sildesalgslag. Verdimessig landes det betydelig mer fisk fra utenlandske fartøy enn norske fartøy lander i utlandet. Våre medlemmer som fisker hvitfisk landet alt i Norge.

Pelagisk Forening ønsker å bevare en differensiert og spredt fiskereid flåte, som kan fortsette å sikre arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten. Ved konsentrasjon av kvoterettigheter frykter vi færre og mindre spredt mottaksanlegg.

Fiskeripolitiske prinsipper utfordret

Riksrevisjonen retter også alvorlig kritikk mot manglende konsekvensutredning av endringer i kvotesystemet. Pelagisk Forening har også rettet kritikk til dette.

I behandlingen av kvotemeldingen ble det vedtatt i Stortinget en sammenslåing av pelagisk trål og ringnot. Dette er et godt eksempel på manglende konsekvensutredning og fravær av fiskeripolitiske prinsipper. Det er grunn til å tro at pelagisk trål, til tross for at de har god økonomi, vil bli kjøpt opp av ringnot som antas å ha enda sterkere økonomi. Som igjen vil medføre til sterkere konsentrering av fiskerettigheter og en mindre differensiert flåte.

Fiskeripolitikk handler langt på vei om hvordan næringen med utgangspunkt i fiskeressursene skal skape aktivitet for å levere på havressursloven og deltakerloven. Dette må det legges til rette for. Fisken skal gi arbeidsplasser på land, og øke verdiskapingen. Vi må derfor være på vakt mot alle mekanismer som reduserer tallet på ansatte i flåteleddet, da dette reduserer verdiskapningen for hele kysten.

Rekruttering

I takt med teknologisk utvikling og lukking av fiskerier er tallet på fiskere redusert. Flere har uttrykt bekymring for at rekrutteringen står tilbake. Dette begrunnes i kvoteprisene er høye og at næringen er lukket.

At det er dyrt med kvoter er ikke ensbetydende med at det er vanskelig rekruttere til næringen. Fiskerinæringen registrerer at det stadig pågang til å få plass om bord og til skoler med maritim utdanning og opplever heller at det aldri har vært lettere å rekruttere. At det er vanskelig å komme inn på eiersiden er annen sak, og det krever kapital på lik linje som ved oppstart av bedrifter i andre næringer.

Ytterligere liberalisering som samler kvoter på enda færre hender er det som truer rekrutteringen mest både for ansettelse og å komme inn på eiersiden.

Framtidsrettet fiskeri


Næringen trenger mange aktører som gir sunn konkurranse, som stimulerer til effektiv drift og utvikling av ny teknologi og innovasjon. Lokale fiskebåtredere trenger en stabil politikk med forutsigbare rammer som tilrettelegger for å drive for seg selv og skape lønnsomme arbeidsplasser, næringsliv og innovasjon i sine lokalsamfunn.

Forvaltningen og fiskeriregelverket har blitt til og utviklet i skjæringspunktet mellom politiske målsettinger, næringsinteresser og hensynet til livet i havet. Fiskeriforvaltningen må utvikles videre slik at de fiskeripolitiske målsetningene oppnås, som er en fiskereid flåte som bidrar til sysselsetting og aktivitet langs kysten.