Innspill til FHF
FHF, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, finansieres av sjømatnæringen og forvalter felles ressurser som skal investeres i forskning og utvikling. FHF inviterer næringsaktører og næringsorganisasjoner og forskningsmiljøer, til å komme med konkrete innspill til problemstillinger som de mener FHF bør ta tak i. (https://www.fhf.no/fhf/slik-arbeider-fhf/)
Styret i Pelagisk Forening har følgende innspill til FHFs handlingsplan:1.) Dokumentere miljøgevinstar ved miljøtiltak ved fornying (oppgradering/nybygg) av flåten
Fiskere er oppteken av at dei også i framtida skal være bekjent av å levere verdas reinaste matvarer. Når ein gang i framtida skal fornye seg med fartøy og teknologi er det difor svært viktiga valg fartøyeiere står overfor.
Såkalla grøn teknologi er i vinden som aldri før, men etter gjentekne forsøk greier ikkje PF å få fram dokumenterte miljøgevinstar i frå eksempelvis; batteribruk, elektriske vinsjar, ombygging av eksosanlegg på fartøy, konvertering til LNG drift mv. Det er svært viktig at det vert satsa på rett type teknologi, som faktisk gjev reelle dokumenterte utslepp av klimagassar til atmosfæren, slik at vi raskast mogleg greier å innfri stadig strengare miljøkrav.
I dokumentasjonen ønskes det bla annet svar på:
Korleis kan besparelsar frå elektriske vinsjeanlegg på middels pelagiske fartøy representere innsparing i forbruk lik 100 000 l diesel, når forbruket til eit konvensjonelt vinsjeanlegg ligg
på 8-10 000 årleg?
Kor mykje belastningsgrad og brukstid skal ein ha på til dels store batteripakkar før forhold produksjonsavtrykk, og ekstra vekt i konstruksjonane er tent inn igjen i miljørekneskapen.
Korleis ser dei reelle utsleppstala frå eksosreinsing (bruk av katalysator) ut når det vert lagt til grunn 100 pst belastning i utsleppsbesparingskalkylene. Ingen fartøy køyrer 100 pst belastning.
Kva typar utsleppsgassar representerer forbrenning av LNG. Vi veit at NOx og Co2 utslipp går ned, men kva med andre klimagassar slik som Metan mv?
2.) Redskapsteknologi for ringnot
Ringnot er verdas mest effektive og miljøvenlege fiskereiskap, og representerer svært få utfordringar i forhold til bifangst og skade på botnfauna mv. Reiskapen har etter at nylon kom inn som det suverene materialvalget utvikla seg svært lite anna enn i forhold til at dimensjonane har vorte stadig større.
Finst det materialtypar som gjer at ein kan redusere dimensjonane og likevel behalde styrken i reiskapane?
Ringnot har si begrensing i forhold til forekomstar på djupt vatn.
Kan det utviklast flåtelne med variabel fløyt (ved hjelp av luft inn/utfylling), slik at ein kan snurpe ei not mot større djupne, for deretter å fløyte den til overflata etter at nota er oppsnurpa? Slik fløyt vil også kunne redusere plassbehovet til not ved lagring i notbingen.