Har fiskerne havnet på bunnen?
Kommentar i Fiskeribladet 7.september 2020
Havets enorme ressurser tiltrekker nye næringer, mens fiskerne rykker stadig lenger bak i køen.
Fiskerinæringen har holdt seg flytende i storm og stille. Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring, en næring som holder liv i kysten med milliardinntekter – og som produserer 37 millioner måltider sunn mat hver eneste dag.
Så hvordan kunne det skje at fiskerne har havnet bakerst i køen, og stadig oftere blir oversett og overhørt? Jeg forstår det ikke.
Sitter igjen med smuler
I Pelagisk Forening ønsker vi næringsaktivitet knyttet til havrommet velkommen. Vårt mål er at det skal være aktivitet og arbeidsplasser langs kysten. Men det bekymrer oss at det kan virke som at for hver næring som vil etablere seg på havet, så må fiskerne vike. Fiskerne ønsker å være pragmatiske og få til sameksistens. Men når olje, seismikk eller gruvedrift har stått mot fiskeri, og nå havvind, så er det er ikke fiskerinæringen det blir lyttet mest til. Hverken på havet eller i politiske prosesser som for eksempel høringer.
Vi ser at fiskernes maktposisjon er svekket. Det er til å bli skremt av. Før var det fiskerne, med kunnskap oppsamlet gjennom århundrer, de første som ble spurt og lyttet til. Nå ser det ut som om vi er de siste. Og hvordan kunne vi havne der?
Fiskerinæringen er en solskinnshistorie for Norge og kysten. Fra å være en subsidiert næring har vi blitt en lønnsom næring der pilene har pekt bratt oppover de siste årene. Villfisknæringen fisker cirka 2,5 millioner tonn fisk hvert år og eksporterer for titalls milliarder kroner.
Bygger havnasjonen Norge
Vi konstaterer med stolthet at hver krone fiskerne skaper på havet gir fem kroner i verdiskaping. Og det gleder oss at nesten alt overskuddet går tilbake til kystsamfunnene. Ringvirkningene er mange. Båter og redskap skal repareres og utstyr fornyes. Proviant skal kjøpes og fisken transporteres. Innimellom skal det investeres i ny båt, ny not og ny teknologi. Samlet skaper disse aktivitetene grunnlag for lokalt næringsliv, lokale arbeidsplasser og skatteinntekter til kommune og stat.
Norges havsatsninger i havrommet har i all hovedsak utspring fra fiskerinæringen og bedrifter fra disse levende kystsamfunnene.
Går det bra med fiskerinæringen, går det bra for kysten og det går bra for AS Norge.
Topp resultat
Fiskerinæringen leverer topp resultat. Økonomisk. For kysten. For Norge. Vi leverer sunn mat. Og vi leverer bærekraftig mat.
Så hvordan kunne vi havne på bunnen?
Det er langt fra kysten til Oslo, men det er enda lengre fra Oslo til storhavet. Men fiskerne har utestemme som bærer i motvind. Den utestemmen må vi ta i bruk for å fortelle om hvor viktig fiskerinæringen er.
Fiskere og folk på kysten må bruke enhver anledning til å snakke om arbeidsplasser, ringvirkninger og eksportverdi, men også om maten vi produserer; villfisk, noe av det mest sunne og bærekraftige vi kan spise. Det er ingen grunn til å at vi skal stå med lua i handa og ikke bli hørt.
Får vi frem hvor viktig fiskeriene er – og hvor god og viktig villfisk er – så får vi også frem hvor viktig det er at fiskeriene får sin rettmessige plass på havet og i diskusjoner om havrommet.
Mariann Frantsen