Opprørt hav i fiskeripolitikken
Kommentar i Fiskeribladet 23.03.20
Samtidig som kvotemeldingen ligger hos Stortinget, en av de viktigste fiskeripolitiske sakene på mange år, har det sjelden vært mer ustabilt som nå under oppkjøringen til behandling av denne.
Nå sist med usikkerheten som koronautbruddet fører med seg i ulik grad for alle.
Fiskere er vel vant med risiko, svingninger og stormer. Nå for tiden skal du ikke lenger enn til Facebook, for å få innblikk i en arbeidshverdag om bord i båter som stamper og stuter eller bakker seg gjennom lavtrykkene vest for Irland, i Barentshavet eller utenfor Lofoten.
En ting er været. Naturens svingninger skaper bølger også i driftsgrunnlaget og kvotestørrelser. I tillegg kommer svingninger i markedet. Fisk er storpolitikk, og utenrikspolitikken til mektige stater kan føre til både strenge restriksjoner på eksporten og stengte markeder. Og selvsagt er det også sjansespillet som ligger i om forbrukerne vil ha fisken? Blir fisk oppfattet som sunt? Godt? Smart? CO2-fotavtrykk? Har fisken MSC-merke? Er den sosial bærekraftig?
Når man skal håndtere både naturkrefter og markedskrefter, og til dels store bølger på disse områdene, er det ikke rart at fiskeren drømmer om flatt hav og stabile forhold i den hjemlige fiskeripolitikken.
I stedet for trygge og stabile rammevilkår, opplever vi heller at fiskeripolitikken byr på ukjent farvann, økt risiko, og kan være mer ustabil enn været ved Porcupine senvinters.
Det ligger en ny CO2-avgift og venter. Kostnader og konsekvenser er det ingen som aner noe om. Kontrollmeldingen vil også påvirke fiskeriene. For ikke å nevne riksrevisjonen sin rapport. Og så selve kvotemeldingen, med forslag til helt nye og endrede vilkår for fiskerihverdagen.
Vilkårene for strukturkvotene foreslås endret nok en gang. Disse skiftene har fått og får, dramatiske konsekvenser for aktørene i næringen. Stadige og uforutsigbare endringer i fiskeripolitikken skaper økt risiko for aktørene i fiskerinæringen, den påfører næringen unødvendig risiko.
Verdien på investeringer veksler med skiftende regjeringer. Når en beslutning om strukturering kan vise seg å bli et smart valg avhengig av hvem som sitter som fiskeriminister, kommer vi galt av sted. Denne usikkerheten er politisk skapt. Som næringsaktører vil vi søke å begrense den totale risikoen vi er eksponert for. Været kan vi gjøre lite med, det samme gjelder globale forhold som vi opplever i dag. Men den hjemlige politiske risikoen for næringen kan vi gjøre noe med.
I den siste tiden har vi hatt gjennomtrekk av fiskeriministre. På et og et halvt år kan vi telle fem ulike personer i ministerstolen. Partiet som satt på fiskeriministerposten når kvotemeldingen ble lagt fram for Stortinget har forlatt regjeringen. Nå har også Ap, Sp og SV trukket seg fra forhandlingene, og akkurat nå er det dermed vanskelig å vite hva som skjer med meldingen.
I perioden etter framlegging av meldingen har både næring og politikere blitt oppmerksom på mulige og utilsiktede negative konsekvenser av de forslagene i meldingen. Vi må ikke komme i en situasjon der hovmod og prestisje gjør at vi innfører ordninger som ingen egentlig vil ha lengre. Og vi må ikke komme i en situasjon der et politisk miljø som helt rettmessig har alt sitt fokus på koronautbruddet, skal la kvotemeldingen gli gjennom bare fordi den står på sakskartet.
Fiskerinæringen fortjener en stabil politikk som gir forutsigbarhet og som ikke endrer vilkårene dramatisk for næringen, når det kommer nye politiske skifter. Vi trenger stø kurs, forutsigbare rammer og bred enighet om vilkårene for næringen.
Fiskerne har nok av utfordringer med naturkrefter og markedskrefter. Da bør ikke den største utfordringen for næringen være politisk risiko.