Klart du kan bli fisker – på tide å avlive myter
Kommentar fra Mariann Frantsen, Fiskeribladet 27.1.20:
La oss starte det nye ti-året med å knuse et par myter. Det er bedre enn å knuse drømmen om å bli fisker.
Første myte: Fiskebåtrederne har fått gratis enerett til å høste fellesskapets fisk
I den fiskeripolitiske diskusjonen høres stadig påstander om gratis kvoter og gullbillett til å høste av fellesskapets ressurser. Påstanden stemmer ikke.Alle kan fremdeles fiske til «matauk» og levere fisk for inntil 50.000 kr. Det er muligheten til å drive ervervsmessig fiske som er blitt gradvis lukket. For vår del av næringen er det langt over en mannsalder siden de første fiskerettene ble tildelt med utgangspunkt i tidligere aktivitet. Bare de aller, aller færreste har kunnet drive og utvikle båt og rederi helt fram til nå, med dette grunnlaget. De ytterst få som har klart det, er de som har hatt både dyktighet, mot, utholdenhet og risikovilje til utvikling, samtidig som de skulle stå han av etter at silda forsvant. Det var ikke alltid særlig lukrativt i fiskeflåten på 1970-, 80- og 90-tallet, for å si det forsiktig. Lukkingen av fiskeriene har vært nødvendig, og kan best beskrives som ansvarlig ressurs- og næringspolitikk.
Ringnotgruppen ble først lukket. Inngangsbilletten fra tidlig 70-tall var ikke stor nok til å overleve dårlige år og klare omstillingen fra en subsidiert næring til at vi nå er subsidiefri med sunn økonomi. Fra 1970-tallet til i dag har antall fartøy i ringnotflåten, blitt redusert fra over 300 til 76 fartøy. En reduksjon i antall fartøy har vært nødvendig. Deler av denne struktureringen har vært finansiert med privat kapital. De som har investert i strukturkvoter har betalt for disse, og de som har kommet inn i næringen etter 1970-tallet har kjøpt fartøy med tilhørende med fiskerettigheter.
Andre myte: Kvoteprisene gjør det umulig å bli fisker
Myten om gullbillett for de få leder til neste myte: At det er umulig å bli fisker fordi næringen er lukket, og det koster så mye med fartøy med kvoter.
Har du lyst til å jobbe i butikk, så er det ingen som sier at du må investere tungt i Reitangruppen for å jobbe på Rema 1000. Det er heller ingen som sier du må kjøpe deg inn på eiersiden i Equinor for å jobbe på rigg, eller i MOWI for å bli røkter. Det er rom for ulike ambisjoner og ulike jobber i de fleste næringer. Men om du er interessert i fiskeri!? Da kommer forventningen om at du i så fall må eie båt, med bruk og kvoter selv, og videre beskjed om at det er bare å glemme, at det er umulig. Argumentene om store krav til kapital står tett som i en sildestim.
Det koster å etablere i seg i på eiersiden i fiskeri, akkurat som i alle andre bransjer. Men dette er ikke ensbetydende med at det er umulig å få jobb i fiskeri – for det er det. Fiskerinæringen trenger stadige nye fiskere, maskinister, styrmenn og skippere. Å påstå at man ikke kan komme inn fiskeri stemmer rett og slett ikke.
Velkommen til fiskeryrket
I det lange løp, og i takt med teknologisk utvikling, er tallet på fiskere redusert. Lukking av fiskerier har vært nødvendig for å sikre et forsvarlig uttak, og ei næring folk kan leve av. I dag er næringen lønnsom, og vi skaper ringvirkninger og arbeidsplasser langs hele kysten. En arbeidsplass på sjø skaper to arbeidsplasser på land.
Verden trenger den norske fiskeren sin innsats for å skaffe sunn og miljøvennlig mat. Som fisker får du et spennende yrke, et yrke med fysisk arbeid, nærkontakt med naturen og et yrke der du er med på å skaffe sunn og miljøvennlig mat til hele verden. Så behold planen om å bli fisker.
Den norske fiskeren og fiskerinæringen trenger en sunn og bærekraftig fiskeripolitikk. Den må bygge på fakta og ikke på myter som kan gi en feilaktig forståelse av næringen. For fremtiden må vi passe på å beholde en fiskereid flåte. Da vil det alltid være muligheter for den som virkelig vil satse innenfor næringen, selv om nåløyet i mange tilfeller kan virke trangt.