Publisert: 2. des. 2019

Ti tusen støvler tramper i takt mot kvotemeldingen

Kommentar i Fiskeribladet 2.12.19.

Er det Finansdepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet som ønsker å tilrettelegge fiskerinæringen for sentralisert storkapital og Oslo-skatt? 

Regjeringen skriver historie når de nå greier å samle hele fiskeri-Norge. Problemet er bare at fiskerne, fra nord til sør, store og små, samles til felles motstand, ikke støtte.

Det er ikke uvanlig at fiskerne har kamper seg imellom. Virkeligheten ser forskjellig ut om du står på dekk på de største eller de minste båtene. Men nå, nå står fiskerinæringen sammen og de ti tusen støvler tramper igjen i takt. Redere og fiskere på store og små båter er samstemte. De vil skrote forslagene om både kvotebeholdning og gjenytelsen – forslaget om tidsforlengelse av strukturkvotene. Selv fylkeslagene til regjeringspartiene henger seg nå på motstanden.

Planen skal ha vært at kvotemeldingen skulle forenkle og gjøre fiskerinæringen mer forutsigbar. Men det er nettopp det stikk motsatte det legges opp til. For regjeringen foreslår å endre inngåtte strukturavtaler i forhold til varighet på strukturkvotene og hvor de skal falle tilbake etter utgått tid.

Regjeringens forslag vil øke forskjellene i flåten. De største og mest kjøpesterke rederiene vil ha et stort konkurransefortrinn når det skal handles i kvotebanken. Det blir i tillegg forsterket av forslaget om at du kan leie inntil femti prosent over egen kvotestørrelse, uavhengig av om du da kommer over kvotetaket. Avstanden fra de minste til de største i samme gruppe blir da enorm og vi får et uheldig stort strekk i laget. Resultatet er at de største blir større, kvotene samles på færre hender og sentraliseringen øker.

Vi trenger ikke gå lenger enn til Danmark, for å se hva som skjer når man får løsslipp i kvotesystemet. Det var sikkert gode intensjoner bak, men fiskerinæringen i Danmark gikk i løpet av bare femten år fra å ha flere hundre fartøy til å ha kun 10-12 store båter igjen. Intensjonen bak kvotemeldingen er sikkert også god, men konsekvensene er ikke utredet, og alarmbjellene burde ringe hos regjeringen når ei samlet næring er imot ordningen.

 

Mer til de som har mest

Kvotemeldingen favoriserer de som har kapital til å kjøpe og leie nye kvoter – og de som hadde kapital til å kjøpe strukturkvoter. Om de nå får beholde strukturkvotene i femten ekstra år, vil gapet bare øke. Fiskeridirektoratet sin oversikt over «vinnerne og taperne» snakker sitt tydelige språk, og forteller om opptil flere hundre millioner kroner i gevinst – eller tap – for enkelte rederi.  Fiskeribladet sier kvotepriser viser at strukturgevinster på 48 milliarder kroner kommer i spill.

Kvotemeldinga legger opp til en totalomlegging av fiskerinæringen. Til våren skal det dermed avgjøres om Norge fortsatt skal være en fiskerinasjon eller om vi skal styre i retning av en liten og eksklusiv gruppe.

Aktørene i fiskerinæringen ønsker å drive bedriftene sine langs kysten der de bor. Fiskerne, landindustrien og leverandørene er gjensidig avhengig av hverandre. Da må vi ha et visst antall båter og spredning på flåten, både for å fiske optimalt og for å bidra best mulig til samfunnet. Oppskriften på en god fiskerinæring er mangfold av båter som gir konkurranse som tvinger fram innovasjon, og der de mange båtene leverer fangsten og kjøper varer, utstyr og tjenester fra leverandører langs hele kysten. Det skaper inntekter, arbeidsplasser og aktivitet på norskekysten fra sør til nord.

Det er summen av den direkte verdiskapingen fra fiskeriene, og ringvirkningene av disse, som gjør at fiskerinæringen bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, og slik leverer på formålsparagrafene i både havressursloven og deltakerloven.

 

I det lange løp vil alle tape

I stedet for å se fordelene med mangfoldet i fiskeriflåten, kommer staten med en rekke forslag som vil samle kvotene på færre hender. Det betyr konsentrering og sentralisering. Stikk i strid med økonomiske teorier og erfaringer som sier at mangfold og samspill i klynger skaper aktivitet, utvikling og lønnsomhet.

Kvotemeldingen foreslår et tungrodd og komplisert system der vinningen vil gå opp i spinningen. Meldingen legger til rette for byråkrati-arbeidsplasser i Oslo og tappe kysten for arbeidsplasser og verdiskaping. Det var vel ikke meningen?