Vinn-vinn om vi stopper lodde-jojo
Hva om vi fikk fiske litt hvert år? Samtidig som vi høstet kunnskap om hvor mye vi kan fiske?
Det er straks midtsommer og ferietid, og skal vi oppsummere året så langt, så er noe av det viktige som har skjedd, det som ikke skjedde. Det ble ikke noe loddefiskeri. Lodda kom og gikk uten et fiskeri.
Siden år 2000 har førstehåndsverdien på lodda veksla mellom null og 800 millioner kroner. I år ble det et slikt null-år. Store verdier har gått tapt for folk både på sjø og land. Og ingen vet hva som venter neste år. Fiskeriet er et jojofiske. Fra null og opp til høyder som utgjør en svært god bonus og påslag på årslotten.
Må ha stabilitet både på land og sjø
Jojoen er et problem for flere enn fiskerne. Hvordan kan man bygge opp et mottaksapparat når du ikke vet om du har en eneste fisk neste år - eller om det kommer lodde på land for hundrevis av millioner? Og hvordan kan du bygge opp et salgsapparat og et marked når du ikke vet om du har et eneste ørlite fiskeegg neste år?
For næringa – og for lodda – er det avgjørende å få på plass et system som vil gi bærekraftig høsting. Mer stabilitet. Mindre jojo.
Forskningsfisk med store ringvirkninger
Vi har få forskningstokt på lodda og tradisjonelt har de vært gjennomført et halvår før fisket skal foregå. Derfor gleder vi oss over at det i år ble gjennomført tokt for å overvåke innsiget av gytelodda, slik de gjør på Island og slik Pelagisk Forening bedt om i en årrekke. Dette toktet skal forhåpentligvis gå framover og så ser vi spent fram til om dette vil endre metodikken og målingene – og uttaket av lodde. Signalene om vilje til bedre loddetokt, og med flere fartøy, er uansett svært positivt.
Men måling av gyteinnsiget er ikke et tilstrekkelig virkemiddel alene. Vi ønsker en fast, årlig startkvote på lodda i Barentshavet. En startkvote på 75.000 tonn. Et begrenset konsum- og forskningsfiske, som oppjusteres basert på resultatene fra gytetoktet inneværende år. Slik kan forskerne og fiskerne kartlegge loddebestanden når innsiget kommer til kysten. Slik får vi og årlige registrerte fangstdata, som er nyttig i bestandsforskning. Dette kalles ofte tobismetoden, og i år endte det med en tobis-boom.
Et fast «minimumsfiske» vil også ha betydning for mottaksapparat og salgsapparat. Fast tilgang på iallfall noe lodde vil også være godt nytt for alle som arbeider med å opprettholde og utvikle markedet.
Fast, årlig startkvote
Årsmøtet i Norges Sildesalgslag gjorde nettopp et lignende vedtak av hva som ble vedtatt på årsmøtet i Pelagisk Forening. Begge årsmøtene peker på en fast, årlig startkvote på lodda i Barentshavet som en farbar vei for å få bedre kunnskap om lodda og sikre jevnere drift i næringa.Det er store verdier som går tapt under dagens reguleringsform. Det kan ikke fortsette.
La oss få slutt på jojo-fisket og bidra til mer verdiskaping langs kysten.