Vi trenger et jevnere loddefiske
Lodda kan være et vinnerlodd, og gir fin gevinst til fiskerinæringa på sjø og land. Men vi må ha mer kunnskap og jevnere fiske, hvis ikke blir loddefisket ren gambling.
Fiskeri er et lotteri. Det er svart hav og bomkast, værguder som ypper seg og havforskere med andre briller enn det fiskerne har på. Men ingen blir fisker for å få en forutsigbar jobb. Vi tar utfordringene hvis vi får sjansen.
Det får vi ikke når det gjelder loddefiske neste år. Anbefalt kvoteråd for lodde i Barentshavet 2019 er null. Fisket etter lodde har vært en berg- og dalbane, og siden 2000 har førstehåndsverdien av lodda, vekslet mellom null og 800 millioner kroner. Det gir utfordringer for næringen både på sjø og land. Kunnskap forvitrer og utstyr "ruster" i bunnår.
Japanerne er sultne på lodderogn, og i soloppgangens rike er betalingsviljen stor for de små solgule fiskeeggene. Verdien av lodda, fra råstoff til ferdig produkt, blir mangedoblet og norskekysten får både inntekter og aktivitet. I tillegg til rogn er selve rognlodda velkjent som grilla godsak, servert for eksempel som bar-snacks. Markedet, Japan, Østen og Øst-Europa, vil ha lodde. Og de vil selvsagt ha jevn tilgang.
For streng høstningsregel
Kvoterådet for 2019 reiser mange spørsmål. Spesielt siden fiskerne og forskerne – nok en gang – ikke ser med de samme øynene. Fiskerne rapporterte om mye lodde, og hadde klare forventninger om at det skulle fiskes lodde også i 2019. Dermed ble overraskelsen stor da forskerne sa null loddefiske.
De høye sikkerhetsmarginene som er lagt inn for lodda gjør dagens høstningsregel for streng.Det er for få tokt på lodda, og det toktet som ble gjennomført, ble gjennomført lenge før fisket skal skje neste år. Derfor ser vi med spenning og forhåpning frem mot et nytt tokt med en ny måling av loddebestanden når innsiget kommer til kysten, slik de gjør det på Island. Dette har næringen bedt om, og nå ser det ut til at det blir gjort.
Hvor mye lodde spiser torsk – og sjøpattedyr?
Kysten og fiskerne er avhengige av både loddefiske og torskefiske. Begge er verdifulle fiskeri og vi skal selvsagt ha rom for begge fiskeriene, men vi må også huske at lodda har egenverdi i næringa utover å være mat for torsken. Bedre forskning kan bety at vi kan høste optimalt fra begge bestandene.
Torsken er et "rovdyr", og lodda er torsken sitt viktigste "byttedyr".I enkelte år har torsken spist over tre millioner tonn lodde, like mye lodde som mengden lodde som ble fisket i rekordåret 1977! Og hvis vi skal tenke på verdiskaping, så gir en kilo torsk 20 kroner, men for å få en kilo torsk, må torsken spise 12-14 kilo lodde, noe som tilsvarer kanskje 60-70 kroner i omsetningsverdi.
Vi kan flytte spørsmålene, og argumentasjonen, enda lenger opp i næringskjeden. Når torsken spiser så mye lodde, hva spiser ikke den viltvoksende mengden av sjøpattedyr?
Felles mål om aktivitet på kysten
Alt henger sammen med alt, også når det gjelder loddefisket. Spørsmålene er mange. Kanskje er lodda med sin korte levetid på bare fem, seks år ekstra vanskelig å kontrollere, men vi må ha et felles mål om å få til et jevnere fiskeri av lodde. Det vil være med på å skape og trygge arbeidsplasser på sjø og land. Jevnere tilgang vil også være med på å opprettholde og "mørne" markedet og kunne gi større etterspørsel.Noe som igjen sikrer arbeid og aktivitet langs kysten.
Første steg er å få åpnet et begrenset konsumfiske slik at forskerne og fiskerne kan kartlegge loddebestanden når innsiget kommer til kysten. Slik får vi og årlige registrerte fangstdata, som er nyttig i bestandsforskning.