Snill sild for kropp og klode
Gjestekommentar i Fiskeribladet 15. oktober:
Havets sølv er gull. Både som kvalitetsmat og miljøvennlig mat.
Det virker logisk at det er mer miljøvennlig å kjøre på Obs-en å storhandle en gang i uka enn å sette seg i bilen og handle hver dag. Men da glemmer man at det beste, for både kropp og klode, er om man sykler på nærbutikken.
Det er slik vi fisker i dag. Med mange båter greier vi å fiske det vi skal når silda og makrellen er på sitt beste. Vi fisker når både tilgjengeligheten og kvaliteten er god. Vi slipper å strekke fiskeriet til skuldersesonger med fisk av mindre god kvalitet og dårlig tilgjengelighet. Nok båter og optimalt tilpasset fangstmengde gjør at vi leverer fisk i verdensklasse. Lastene er også av en slik størrelse at landanleggene kan handtere dem som de verdilastene de er og ivareta konsumkvalitet.
Silda er gull. På F-piren på Arlanda legger den prisbelønte kokken Leif Mannerstrøm sildefileter på tallerkenene på Andersson Food&Akvavit. På Nevskij prospekt, paradegata i St. Petersburgs, serveres sild på restauranter med hvit duk. Og på strandpromenaden ved kasinoet i Haag er silda foretrukket street food.
Statsbudsjettet som ble lagt fram denne uka sier at vi skal sikre videre bærekraftig vekst og lønnsomme arbeidsplasser. Dette er pelagisk fiskeri! Med passe fangstmengde leverer vi lønnsom, sunn og miljøvennlig kvalitetsmat.
Spørsmålet om lønnsomhet og effektivt fiskeri handler også om miljøvennlig matproduksjon. Det mest miljøvennlige er å bringe til land villfisk som du og jeg kan, og vil, spise. Kvaliteten på fangsten flåten leverer er derfor avgjørende for hvor miljøvennlig fisk er som mat. Derfor er også størrelsen på fangsten avgjørende. Vi må organisere framtidas fiskerinæring slik at vi ivaretar prima kvalitet. Vi må unngå kvalitetsforringelse som gjør at fisken må innom et ekstra ledd i næringskjeden, før vi kan ha den på tallerkenen. Det blir menneskemat til slutt, men via omveiene som silda har hatt fra å være menneskemat til å bli fôr til dyr som igjen skal bli menneskemat, så har det blitt satt tunge miljøspor. Det kan høres ut som vinning for miljøet med større fangster og dermed færre turer, men vinninga går lett opp i spinninga.
Det er likevel ikke slik at antall båter og kvalitet på fangst er de eneste variablene som spiller inn når man skal se på klimaavtrykket til fiskeflåten. Blant annet vil teknologiutvikling og tilgjengelighet til fisken gjennom gode kvoteavtaler også være viktig.
Spis sild, så blir du snill – også mot miljøet! Sild ligger helt i toppen når det gjelder miljøvennlig og bærekraftig mat. Tomat og agurk er mager mat, men setter feitere spor i CO2-regnskapet enn det silda gjør. En sildefilet har et klimafotavtrykk på 0,9 kilo CO2-ekvivalenter per kilo produsert vare. Mye? Tja. Husk tallet 0,9 når du fråtser i høstens fårikål. Fårekjøtt har et CO2avtrykk på 17. Og husk 0,9, eller kanskje vil du aller helst glemme det, når du setter tenna i en kvalitetsburger med rent storfekjøtt med et klimafotavtrykk på 22,7.
Denne uka kom en ny FN-rapport som klart sa ifra om at vi må bremse utslippene av CO2. En del av løsningen er å fortsette å fiske og levere kvalitetsmat. Miljøsnill sild er kvalitet for kropp og klode.