Nei til skattelegging av havbruk
Pelagisk Forening har sendt høringssvar på NOU 2019:18 Skattlegging av havbruk
Pelagisk Forening er opptatt av at vi skal ha et sterkt kystbasert næringsliv. For å sikre høy aktivitet, og opprettholde bosettingen langs kysten, er det viktig at vi bevarer lokalt eierskaps- og investeringsmiljø.
Vi støtter derfor ikke flertallets forslag om ny skattelegging, og frykter forslaget vil ha sterkt negativ effekt for hele det kystbaserte næringslivet. Pelagisk Forening mener at kommunene heller bør tilføres en arealleie/avgift basert på produksjonen på havbrukslokalitetene.
Pelagisk Forening mener at innføring av en grunnrenteskatt på 40 %, på toppen av ordinære skatter og avgifter, vil bidra til å inndra overskudd fra kysten. Dette vil svekke disse miljøenes evne til å investere i ulike kystbaserte næringer. Tradisjonelt har det vært, og er, kryssende eierskap mellom ulike kystbaserte næringer som bidrar til at overskudd reinvesteres i andre næringer i gode tider, og visa versa. Hvis overskuddet i gode tider trekkes inn til statskassen, slik flertallet foreslår, vil dette svekke kystsamfunnene.
Pelagisk Forening har også notert seg at flertallet foreslår å overføre inntektene fra salg av tillatelser, og vekst, fra Havbruksfondet, til staten. Ettersom Havbruksfondet i dag gir 70 % av inntektene til vertskommunene for havbruksanlegg, 10 % til vertsfylkene og 20 % til staten så innebærer dette en radikal omlegging av inntektene i disfavør av kystkommunene. Når flertallet videre foreslår at en ikke fastsatt produksjonsavgift skal tilfalle vertskommunene, men utlignes gjennom det kommunale inntektsfordelingssystemet så forsterkes dette. Pelagisk Forening mener at i praksis innebærer flertallsforslaget en sterk overføring av inntekter fra kystkommunene til staten, i tillegg til at inntektsfordelingen vil innebære at den gjenværende effekt for kystsamfunnene blir liten.
Pelagisk Forening støtter forslaget fra mindretallet i utvalget som innebærer at Havbruksfondet videreutvikles slik at det gir vertskommunene fastere inntekter.
I diskusjonen som har vært har flere pekt på at det ønskelig å gjøre tilsvarende endringer også for andre distriktsbaserte næringer. Pelagisk Forening vil sterkt advare mot dette. Hvis næringer som gir grunnlag for bosetting i langs kysten pålegges en langt høyere skatt enn øvrig næringsliv vil det medføre en omfattende flytting av verdier fra distriktene, og kysten, til sentrale strøk.
Pelagisk Forening har erfart at markedene for sjømat er krevende. Bedrifter i fiskeri- og havbruksnæringen kan oppleve tollbeskyttelse, og bruk av andre handelspolitiske sanksjoner, og at hele markeder har blitt stengt over natten.
Sjømateksporten er også sårbar for endringer i kronekurs, og derav endringer i markedenes valuta. Næringer som har havet som arbeidsplass, må også forholde seg til biologisk risiko. Denne risikoen tilsier at det ikke bør innføres tilleggsskatter på slike næringer.
Utviklingen i havbruksnæringen har gått i retning av at næringen kan bruke lokaliteter som er mindre skjermet. Anleggene har blitt mer robuste. Dette har gjort at stadig større områder i verden er egnet for oppdrett av laks og ørret. De siste årene har utviklingen skutt i været, og vi ser nå store investeringer i landbasert oppdrett, og også utvikling av anlegg som kan tåle naturkreftene i åpent hav. Dette vil endre konkurransebildet for lakse- og ørretnæringen.
Norske lakse- og ørretselskap konkurrerer med sjømat fra hele verden, og også andre proteinkilder som kylling og storfe. Pelagisk Forening opplever ikke at flertallet i utvalget hensyntar at konkurransen er så sterk som den er.
Pelagisk Forening er overrasket over at flertallet har foreslått å avvikle markedsavgiften. Denne finansierer Norges Sjømatråd og Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond. Disse to ordningene er viktige fellesskapsordninger for hele næringen. Med mange bedrifter i fiskeflåten, fiskeindustri og oppdrettsnæringen er det viktig med slike fellesordninger. Pelagisk Forening forutsetter at slike ordninger ikke avvikles med ett pennestrøk i en NOU om helt andre tema.