Høring om kvotemeldingen i Stortinget
Næringskomiteen har åpen høring om kvotemeldingen torsdag 12. desember.
Høringen kan ses på Stortingets nett-tv her
Pelagisk Forening har sendt inn følgende høringssvar:
Næringskomiteen
Et kvotesystem for økt verdiskaping - En fremtidsrettet fiskerinæring
Oppsummering
Pelagisk Forening er imot innføring av kvotebeholdning og mener vilkårene i allerede inngåtte strukturavtaler må ligge fast. Pelagisk Forening ber derfor Stortinget om å slå fast at varigheten på inngåtte strukturavtaler holdes og at tilbakefall etter utløp skal skje til fartøygruppen slik det var lagt til grunn. Vi støtter de reelle forenklingsforslagene i kvotemeldingen, som å fjerne kondemneringskravet og å innføre lik avkortning i gruppene og er positive til inndeling etter faktisk lengde forutsatt av at tilbakefallet av strukturkvoter blir utredet.
Regjeringen sier ønsker å forenkle og gjøre fiskerinæringen forutsigbar, og å ha en geografisk og størrelsesmessig differensiert flåte. Men det legges opp til det motsatte gjennom kvotemeldingen.
Kvotemeldingen foreslår ikke et enklere system, men et nytt og like komplisert system, uten tilstrekkelig konsekvensanalyse. Meldingen bidrar til usikkerhet rundt strukturkvoter, favoriserer de største rederiene og legger opp til eierkonsentrasjon. Den utfordrer mangfoldet i næringen og arbeidsplasser langs kysten, og legger opp til løftebrudd og å innføre ressursrenteskatt. Vi stiller også spørsmål ved at regjeringen foreslår at staten, som har ansvar for forvaltning og tildeling av tillatelser, kontroll og regulering, nå også skal være eier og aktør.
Det er summen av den direkte verdiskapingen fra fiskeriene, og ringvirkningene av disse, som gjør at fiskerinæringen bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, og slik leverer på formålsparagrafene i både havressursloven og deltakerloven. Flere av forslagene i meldingen bidrar hver for seg til det motsatte, og samlet vil disse forslagene føre til massiv flytting av verdier fra kysten til staten, og fra spredt eierskap til konsentrerte kvoterettigheter. Dette er stikk i strid med økonomiske teorier og erfaringer som sier at mangfold og samspill i klynger skaper aktivitet, utvikling og lønnsomhet.
Ei samlet næring har også gitt uttrykk for at dersom målet er å inndra 100 MNOK så finnes det langt enklere måter å kreve inn dette på enn gjennom et proveny.
Kvotebeholdning
Forslaget om kvotebeholdning er et brudd på forutsetningen om at tilbakefallet av strukturkvoter skulle skje til gruppen. Det legges også opp til statlig eierskap, hvor staten er både forvalter og eier. Dette er uheldig sammenblanding av roller. De største og mest kjøpesterke rederiene vil ha et stort konkurransefortrinn når det skal handles i kvotebeholdningen og konsekvensene kan føre til sentralisering og konsentrering av rettigheter. Pelagisk Forening er derfor imot innføring av kvotebeholdning.
Konvertering av strukturkvoter
Regjeringen foreslår å endre vilkårene i inngåtte strukturavtaler, i forhold til varighet og hvor strukturkvotene skal falle tilbake etter utgått tid. Forslaget favoriserer de som har strukturkvoter. Om strukturkvotene får en varighet på 15 ekstra år, vil gapet øke til de som av ulike grunner ikke har strukturkvoter. Slik vil regjeringens forslag øke forskjellene i flåten.
Regjeringen og politisk ledelse i NFD har sådd tvil om hva som skal skje med strukturgevinsten etter at strukturperioden utløper. Dette bidrar til å øk usikkerhet og ikke skape forutsigbarhet.
Det er ingen usikkerhet i å holde inngåtte avtaler. Usikkerheten kommer av den politiske risikoen med stadige forslag til endringer av vilkår i allerede inngåtte avtaler. Utløp av varigheten av strukturkvotene vil innebære en fordeling av strukturgevinsten mellom alle gjenværende fartøy i fartøygruppen. På samme måte som avkortningen har gjort til nå. Dette er nettopp poenget med tidsbegrensingen og avkortningen. At regjeringen mener at dette er uforutsigbart er uforståelig.
Kvoteutveksling
Forslaget om å leie inn opptil femti prosent over egen totale kvotestørrelse, uavhengig av om du da kommer over kvotetaket, bidrar til at avstanden fra de minste til de største i samme reguleringsgruppe øker og vi får et uheldig stort strekk i laget. Slik ordningen er foreslått kan den fungere som en gunstig strukturordning, i stedet for driftsordning som tiltenkt. Innleie bør skje innenfor kvotetaket og prosentsatsen bør senkes. Pga lottsystemet er det mannskapet som i realiteten som blir å betale for å leie inn kvoter. Ved utleie, taper mannskapet. Konsekvensen av lottordningen er heller ikke belyst i kvotemeldingen.
Inndeling etter fartøyets faktiske lengde
Pelagisk Forening er positive til regjeringens forslag om å erstatte dagens gruppeinndeling basert på hjemmelslengde med inndeling etter fartøyets faktiske lengde, under en klar forutsetning av at tilbakefallet av strukturkvoter blir nøye utredet i samråd med næringen.
Kondemneringskrav
Pelagisk Forening støtter forslaget om å fjerne kondemneringskrav. Hensikten bak kondemneringskravet er ikke like relevant i dag.
Innføre lik avkortning i alle grupper
Pelagisk Forening støtter forslaget om å innføre lik avkortning i alle grupper. Dette primært fordi det gir lik avkortning i ulike geografiske områder. Intensjonen med geografisk differensiert avkortning var å motvirke salg ut av nordlige landsdelen. Istedet har ordningen bidratt til å svekke kapitalverdien for rederi i nord og slik bidratt til å svekke konkurransekraften for rederi i nord.