Publisert: 16. des. 2023

Klimapartnerskap

Regjeringen ønsker å inngå klimapartnerskap med blant annet fiskerinæringen. Biomarint forum har fått oppdraget med å forhandle for hele fiskerinæringen med regjeringen om en avtale. Pelagisk Forening har nå sendt følgende innspill til arbeidet:

Vi er opptatt av at tiltak som innføres skal bidra til det grønne skiftet.

Det er diskutert muligheten for å innføre et CO2-fond, etter modell av NOx-fondet. Flere av de mulige teknologiske løsningene for utslippsreduksjon i fiskeflåten er på det nåværende tidspunktet svært premature. Tiltak finansiert gjennom et CO2-fond vil også koste mye mer enn tiltak finansiert gjennom NOx-fondet. Tiltak som NOx-fondet har finansiert har vært modne løsninger, relativt enkle, og har kunnet tas i bruk på både eksisterende og nye fartøy. Tiltakene som eventuelt vil omfattes av et CO2-fond vil være mye større og mer omfattende, og derfor koste mye mer, enn tiltakene for å redusere NOx, særlig når det gjelder havfiskeflåten. I stor grad vil man måtte bygge nytt, eller gjøre omfattende ombygginger. Nye fartøy vil måtte benytte andre energibærere enn i dag. Fordi løsningene er så premature er vi bekymret for om og når de i det hele tatt kan tas i bruk i fiskeflåten. Vi er derfor bekymret for at et slikt fond vil ha høye kostnader per tonn utslippsreduksjon. Dersom det skal innføres et slikt fond må tiltakene ha en påvisbar effekt på utslippene. Det er viktig at tilskuddsordninger som subsidierer tiltak faktisk kan dokumentere klimagevinst.

Det er også diskutert bruk av differansekontrakter. Dette tror vi er et bedre forslag enn et CO2-fond.

I et tidligere innspill til departementet (udatert) er det blitt hevdet at den sterke struktureringen i perioden 2004-2010 i stor grad er årsaken til at drivstofforbruket gikk ned i denne perioden. Dette er imidlertid ikke så enkelt. Pelagisk Forening vil gi uttrykk for at vi er skeptiske til den sterke holdningen om at strukturering medfører utslippskutt.

For eksempel står det i rapporten «Klimaveikart for fiskeflåten» følgende:

Funnene skal ikke tolkes for langt, men de indikerer klart at en økning i motorkraft uten en nedgang i antall fartøy vil gi økte CO2-utslipp. Samtidig vil det være mulig å redusere CO2 -utslippene med flere fartøy, hvis man samtidig faser ut de med størst kapasitet.

Fallet i CO2 -utslipp fra 2018 til 2019 har perfekt samvariasjon med redusert mengde landet fisk, og illustrerer hvordan selve fisket kan påvirke klimagassutslipp fra ett år til et annet.

Antallet aktive fartøy, samlet motorkraft og fiskemengde korrelerer med CO2-utslippene. Men motorkraft gir størst utslag i CO2-utslipp, og som kjent er den økt.

Vi vet at flere faktorer har betydning for utslippene fra fiskeflåten. Det er derfor viktig at alle faktorer, slik som kvotestørrelser og soneadgang blir regnet med når man skal dokumentere sammenheng med utslipp. Det kan med andre ord være mange årsaker til utslippsreduksjoner. Det er ikke nødvendigvis slik at strukturering bidrar til mindre utslipp når vi samtidig erstatter eldre fartøy med nye fartøy med større motorer. Vi poengterer at effekten av strukturering på utslipp blir tydeliggjort i det videre arbeidet med klimapartnerskapet.