Vend i tide, det er ingen skam å snu

Kommentar i Fiskerbladet 7.10.19.

Det er langt fra Bekkjarvik til Båtsfjord. Fiskeri-Norge er sammensatt og dragkampene internt i fiskerinæringen kan ofte vært større enn mellom næringen og politikerne. Men nå står fiskerne sammen. Liten og stor, sør og nord. Og da bør man kunne forvente å bli tatt på alvor.

Det var antydning til optimisme i flere leirer før kvotemeldingen kom. Det virket som om mange nok forstod hva fiskerne betaler tilbake til storsamfunnet, og var i ferd med å forstå at ressursrenteskatt, det betaler fiskerne allerede. Så landet kvotemeldingen med et brak på bordene rundt i styrhus og på kontor. Vi forstår lite. At en blåblå regjering foreslår mer skatt og statlig eierskap er mildt sagt vanskelig å fatte. Staten som har ansvar for forvaltning og tillatelser, kontroll og regulering, skal nå også være eier og aktør i det samme markedet som de regulerer. Hvis poenget med å endre hele systemet er å få inn mer penger, så bør man være ærlig på det. Slik kvotemeldingen nå foreligger ser det uansett ut som vinningen kommer til å gå opp i spinningen med å administrere alle endringene, mere byråkrati og drifting av markedsplassen for kvoter.

Meldingen er i hovedsak forenkling på papiret og ikke i praksis. Meldingen gir ikke et enklere system. Bare et nytt system. I tillegg bidrar meldingen til usikkerhet rundt strukturkvoter, favoriserer de største rederiene og legger opp til eierkonsentrasjon, utfordrer mangfoldet i næringen og arbeidsplasser langs kysten – og innfører ressursrenteskatt.

Pelagisk Forening og næringen ser likevel at noen av forslagene er forenklinger, som å fjerne kondemneringskrav og innføre lik avkortning ved salg av kvoter over hele landet. Hold fast på det. Og hold fast på det som virkelig er forenklinger.

Løftebrudd

Forslaget om endret strukturkvoteordning er et løftebrudd og brudd på inngåtte avtaler. De som en gang hadde penger nok, og valgte å investere i strukturkvoter, får nå en uforutsigbar bonus i form av forlengede avtaler. De som ikke gjorde det straffes.Og enten man investerte eller ikke, så gjorde man det ut fra spillereglene om at valget man gjorde var for en avgrenset periode. De spillereglene bør man ikke endre midtveis og slik skape tapere og vinnere. Vi kan derfor ikke begripe at noen kan mene at forlengelse av ordningene er å gjøre ordningen mer forutsigbar.

Kvotebank er ressursrenteskatt

Og så er det kvotebanken, eller ressursrenteskatt. Beklager, Fiskeridepartementet. Dere kan kalle det kvotebeholdning så mye dere vil, men det er ressursrenteskatt det er snakk om. Det har hele næringen forstått. Så la oss kalle en spade for en spade. Det bryter med regjeringspartivedtak og det bryter med forutsetningen om at strukturkvoter og avkortninger skal tilbake til flåtegruppen og inngå i grunnkvoten.

Kampen om kysten er kampen om kvotemeldingen. Resultatet er avgjørende viktig for å beholde arbeidsplasser og aktivitet langs kysten. Derfor kan vi ikke sitte stille i båten. Selv om vi får skjenn på et møte eller tre.

Vær ærlige om at kvotebank er et middel for å få inntekter til staten. Så kan vi starte diskusjonen der.

Og da vil vi begynne med å fortelle at vi betaler store beløp allerede. Den forholdsvis nyinnførte fiskeriforskningsavgiften utgjør alene nesten en million kroner alene på en middels stor ringnotbåt. Vi betaler, og vi tar ansvar. Så snakk med oss, ikke til oss. Lytt når vi svarer på spørsmål fra dere. Og svar oss når vi spør. Vi vil alle ha en fremtidsrettet fiskerinæring.