18.880 euro for å åpne pakken​

Kronikk i Fiskeribladet 20. februar: Her er det dere ønsket dere, sa Havforskningsinstituttet. Men det koster skjorta å åpne «gavepakken».

Det handler selvfølgelig om sild og et nå to år gammelt sildetokt. Visst er det snø som falt i fjor, men den snøen har fortsatt ikke smeltet, og vil ikke gjøre det heller så lenge klimaet er så kaldt som nå.«Snøhaugene» fra det sildetoktet ligger fortsatt og stenger både her og der. Og oppå den gamle snøen har det lagt seg nye kalde lag etter fjorårets runder om makrell og kvoteråd. I tillegg kommer det man kan kalle en kuldeperiode med den smuldrende tilliten til Havforskningsinstituttet (HI).

Megatrendene med individualisering, digitalisering og globalisering har endret folk sin tilgang til ny informasjon på en helt grunnleggende måte. Og autoritet er ikke lenger noe man automatisk har fordi man er en del av et statlig apparat, fordi man har lange tradisjoner eller tunge posisjoner. Tiden for ekspertvelde er over. Det handler ikke lenger om autoritet, men om tillit.

Dette bare forsterker den klassiske konflikten mellom forskere med innestemme som møter fiskere som er vant til å måtte rope i motvind. Dette har ført til ett og annet sammenstøt tidligere, men nå er det noe mer. Nå står en avgjørende og vedvarende verdi på spill. Tilliten til Havforskningsinstituttet.

Etter nesten to år med krangel om resultatene fra dette svært omdiskuterte sildetoktet seinvinteren 2016, la HI fram alle data «slik at de kan analyseres på nytt av eksterne eksperter på akustisk mengdemåling».

Bra, tenkte vi. Før vi oppdaget at dataene er fra program som verken vi eller noen andre har tilgang til. Eller, du kan kjøpe programmet for å tolke ekkolodd-dataene. Det koster 18.880 euro. For å tolke sonardataene, må du ha program som foreløpig verken kan kjøpes eller leies.

Da var vi like langt. Når vi spør HI om de kan bistå eller samarbeide, så svarer de nei fordi den nye gjennomgangen da ikke blir uavhengig. Det er også vanskelig å se hvem som skulle kunne være eksterne og uavhengige når man må bruke utilgjengelig programvare. Og ikke tror vi at konklusjonen til en ekstern uavhengig ekspert fører til at fiskerne endrer oppfatning, eller at HI endrer metode. Altså, det må et samarbeid til.

Så vi er sjakk matt. Ja, dataene er åpne – men ikke tilgjengelige for andre enn HI eller noen som kan bruke HIs verktøy, og da vil en ny gjennomgang ikke være uavhengig, sier HI.

Denne ringdansen av en argumentasjon og utøvelse av eneveldig monopolmakt avslører en utdatert forståelse av en forskningsinstitusjons rolle.For å bygge og bevare tillit, må man i dag tåle å bli sett i kortene. En organisasjon kan ikke flyte på en slags statlig autoritetsplattform. Det skal mer til enn tyngde og tradisjoner for å bli lyttet til. Nå må man vise seg tilliten verdig. Da er åpenhet og samarbeid to nøkkelord. Å legge ut data som ikke kan brukes av noen andre enn HI selv er verken åpenhet eller samarbeid.

Dersom HI holder fast på at andre må gå gjennom dataene, til tross for at det er praktisk umulig, så har vi tapt saken, men kanskje HI taper enda mer? Har vi da kommet til et punkt der politikerne bør vurdere om HI må gås etter i sømmene? Utfører de oppdraget sitt?

Havforskningsinstituttet er for viktig til at de kan få spille seg selv ut over sidelinja.

De må kunne gi forklaringer folk tror på.