Tidenes tredje beste måned for sjømateksporten

Til tross for en meget utfordrende måned med oppblussing av koronapandemien i mange markeder, holder sjømateksporten seg på et høyt nivå. I oktober ble det eksportert sjømat for 10,4 milliarder kroner. Det er en nedgang i verdi på 5 prosent, eller 573 millioner kroner, sammenlignet med oktober i fjor. Likevel er dette den tredje høyeste eksportverdien i en enkeltmåned noensinne.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 87,2 milliarder kroner. Det er på samme nivå som rekordåret i fjor. Historisk sett har sjømateksporten kun vært høyere i to enkeltmåneder tidligere enn i oktober i år, og det var i oktober og november i fjor.

Verdivekst for industriprodukter

- Koronakrisen preger fortsatt både Norge og resten av verden. Likevel ser vi at sjømateksporten nesten tangerer verdien fra oktober i fjor, som var tidenes høyeste eksportmåned. For industriproduktene fiskemel, fiskeolje og fiskefôr er det verdivekst. I tillegg øker eksportverdien av kongekrabbe, saltfisk og fryst torsk. En svak norsk krone bidrar til at verdien av sjømateksporten opprettholdes på samme nivå som i fjor, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.


Se flere nøkkeltall her.

  • Det ble eksportert sjømat for 10,4 milliarder kroner i oktober
  • Det er en nedgang i verdi på 5 prosent, eller 573 millioner kroner, sammenlignet med oktober i fjor
  • Polen, Danmark og Frankrike var de største markedene for norsk sjømat i oktober

Tidenes høyeste laksevolum

  • Det ble eksportert 120 000 tonn laks til en verdi av 6,5 milliarder kroner i oktober.
  • Volumet økte med 4 prosent.
  • Omregnet i hel fisk var volumet 138 674 tonn. Dette er det høyeste eksportvolumet for en enkeltmåned.
  • Verdien falt 124 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Polen, Danmark og Frankrike var de største markedene for norsk laks i oktober.

I oktober var eksportprisen 48,57 kroner, noe som var seks prosent lavere enn i samme måned i fjor.

- Asia er den regionen som har fått et lavere laksevolum i år. I oktober er det spesielt Kina og Israel som har fått redusert tilførsel av laks fra Norge, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Fallende pristrend

Økt eksportvolum, redusert etterspørsel etter laks i restaurantsektoren og en vridning i varestrømmen mot store videreforedlingsmarkeder i Europa har ført til en fallende pristrend siden juni.

- Redusert etterspørsel i Kina som følge av koronapandemien og økt konkurranse fra chilensk laks i Israel er sannsynligvis årsaken til den reduserte eksporten til disse markedene, sier Aandahl.

  • Hittil i år er det eksportert 920 000 tonn laks til en verdi av 58,3 milliarder kroner.
  • Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien falt med 522 millioner kroner, eller i underkant av en prosent.

Jevn eksportverdi for ørret

  • Det ble eksportert 7 100 tonn ørret til en verdi av 371 millioner kroner i oktober.
  • Volumet økte med 6 prosent.
  • Verdien er på samme nivå som i fjor.
  • Hviterussland, Japan og Ukraina var de største markedene for norsk ørret i oktober.
  • Hittil i år er det eksportert 60 000 tonn ørret for 3,2 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 27 prosent, mens verdien økte med 275 millioner kroner, eller 9 prosent.

Redusert eksport av ferske torskefileter

  • Norge eksporterte 1 900 tonn fersk torsk, inklusivt filet, til en verdi av 86 millioner kroner i oktober.
  • Volumet falt med 8 prosent.
  • Verdien falt med 25 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Danmark, Sverige og Tyskland var de største markedene for fersk torsk fra Norge i oktober.

- Det er først og fremst redusert eksport av ferske fileter som forklarer nedgangen for fersk torsk i oktober. Eksporten av fersk filet har gått ned med 26 prosent så langt i år, mens eksporten av fersk hel torsk har vært på nivå med fjoråret siden i vår, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

  • Hittil i år er det eksportert 43 700 tonn fersk torsk for 2 milliarder kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 6 prosent, mens verdien falt med 67 millioner kroner, eller 3 prosent. 

Verdiøkning for fryst torsk

  • Norge eksporterte 5 200 tonn fryst torsk til en verdi av 225 millioner kroner i oktober.
  • Det er en økning i volum på 17 prosent.
  • Verdien økte med 33 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Kina, Storbritannia og Litauen var de største markedene for fryst torsk fra Norge i oktober.

Etter et par måneder med lavere eksportvolumer sammenlignet med fjoråret var det vekst for både fryst hel og filet i oktober. For fryst hel torsk er det størst vekst til Kina, mens det er størst reduksjon til Storbritannia.

Økt etterspørsel

- Etterspørselen etter fryste torskeprodukter har vært høy under nedstengningen i markedene. Prisen for fryst hel torsk hadde en svak vekst de siste par månedene etter et jevnt prisfall siden april. Samtidig har vi sett at denne veksten har gått noe tilbake etter hvert som landene har åpnet opp igjen, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

  • Hittil i år er det eksportert 58 300 tonn fryst torsk for 2,6 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien økte med 185 millioner kroner, eller 8 prosent. 

Redusert klippfiskeksport

  • Norge eksporterte 11 400 tonn klippfisk til en verdi av 617 millioner kroner i oktober.
  • Det er en reduksjon i volum på 6 prosent.
  • Verdien falt med 69 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for norsk klippfisk i oktober.

Etter flere måneder med betydelig lavere eksportvolumer for klippfisk av torsk er eksporten nå på nivå med oktober i fjor.

- Redusert eksport av klippfisk av sei er hovedårsaken til nedgangen for klippfisk i oktober. Det er lavere eksport både til Kongo og Angola i oktober, mens eksportvolumene til Brasil nesten er på nivå med oktober i 2019, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Positiv utvikling

Prisen for både klippfisk av sei og torsk har falt under koronakrisen.

- Klippfisk av torsk har hatt et prisfall på 12 prosent siden i vinter og er lavere enn 2019-nivået. Fallende volumer og priser er et resultat av lavere etterspørsel i kjernemarkeder som Portugal og Brasil, sier Pettersen.

Samtidig fortsetter den positive utviklingen til Den dominikanske republikk i oktober. Så langt i år har eksportvolumet økt med 22 prosent og verdien med 38 prosent til dette markedet.

- Klippfisk har en høy andel i hjemmekonsum, noe som har forsterket seg etter hvert som hotell- og restaurantsegmentet har blitt stengt ned på grunn av koronakrisen, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Brasil, Øystein Valanes.

  • Hittil i år er det eksportert 67 100 tonn klippfisk for 3,5 milliarder kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 12 prosent, mens verdien falt med 417 millioner kroner, eller 11 prosent. 

Lavere pris for saltfisk

  • Norge eksporterte 2 700 tonn saltfisk til en verdi av 130 millioner kroner i oktober.
  • Det er en økning i volum på 50 prosent.
  • Verdien økte med 39 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Portugal, Italia og Canada var de største markedene for norsk saltfisk i oktober.

- I oktober var det spesielt saltet hel torsk som sto for veksten, og her ble det aller meste eksportert til Portugal. Det er likevel verdt å merke seg at prisene har vært betydelig lavere enn i vinter, noe som skyldes fallende etterspørsel i markedene på grunn av koronakrisen, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

  • Hittil i år er det eksportert 22 300 tonn saltfisk for 1,3 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 120 millioner kroner, eller 10 prosent. 

Usikkerhet i tørrfiskmarkedet

  • Norge eksporterte 572 tonn tørrfisk til en verdi av 98 millioner kroner i oktober.
  • Det er en nedgang i volum på 16 prosent.
  • Verdien falt med 42 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Italia, Nigeria og Kroatia var de største markedene for norsk tørrfisk i oktober

- Vi er nå midt i hovedsesongen for eksport av tørrfisk av torsk, og eksportvolumene er lavere enn på samme tid i fjor. I Norges viktigste tørrfiskmarked, Italia, har vi sett en forverret utvikling av koronasmitten i oktober. Her var det en volumnedgang på 42 prosent, til 238 tonn, sammenlignet med oktober i 2019. Nye innstramminger bidrar til økt usikkerhet rundt den fremtidige etterspørselen etter tørrfisk i Italia, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

  • Hittil i år er det eksportert 3 200 tonn tørrfisk for 573 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 9 prosent, mens verdien falt med 74 millioner kroner, eller 11 prosent.

Nedgang for sild

  • Norge eksporterte 25 300 tonn sild til en verdi av 358 millioner kroner i oktober.
  • Det er en nedgang i volum på 43 prosent.
  • Verdien falt med 27 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Polen, Tyskland og Egypt var de største markedene for norsk sild i oktober.

Bildet for sildeeksporten i oktober er tredelt:

  • Kraftig nedgang i eksporten av hel fryst sild, spesielt til Øst-Europa og Vest-Afrika
  • Økende eksport av sildefiletprodukter, spesielt til Tyskland og Polen
  • En formidabel økning i eksport av silderogn

- Koronakrisen har gitt en spesiell høy etterspørsel etter hermetisert sild. I tillegg ser vi at den pågående revisjonen til miljøsertifiseringen MSC fører til at kjøpere ønsker å sikre seg MSC-sertifisert sild før en eventuell suspensjon av sertifikatet. Dette ga en økt eksportverdi for sildefiletprodukter til både Tyskland og Polen sammenlignet med oktober i fjor, sier Business Development Manager, innsikt og pelagisk, i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Eventyrlig vekst for silderogn

Et annet produkt som har hatt en eventyrlig vekst i 2020, er silderogn.

- Den formidable økningen fortsatte i oktober. Da ble det eksportert silderogn for 53,5 millioner kroner, og totaleksporten så langt i år er dermed kommet opp i 391 millioner kroner. Dette er en økning på over 140 prosent, sammenlignet med 2019, sier Johnsen.

  • Hittil i år er det eksportert 227 000 tonn sild for 2,8 milliarder kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 7 prosent, mens verdien økte med 555 millioner kroner eller 25 prosent.

Sen start på makrellsesongen

  • Norge eksporterte 69 200 tonn makrell til en verdi av 1,1 milliarder kroner i oktober.
  • Det er en nedgang i volum på 5 prosent.
  • Verdien falt med 212 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Japan, Sør-Korea og Kina var de største markedene for norsk makrell i oktober.

Makrellsesongen kom rekordsent i gang i år, og dette påvirker eksportvolumet i oktober.

- De siste årene har starten av makrellsesongen forskjøvet seg mer og mer mot vinteren. Fangstsesongen i 2020 startet i uke 40, noe som er det seneste som er registrert de siste 10 årene. Til sammenligning startet fangstsesongen i 2010 i uke 34, sier Business Development Manager, innsikt og pelagisk, i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

God etterspørsel i Asia

Det meldes om god etterspørsel etter makrell i konsummarkedene.

- I oktober var det for eksempel en økning av eksportverdien på 34 prosent til Sør-Korea og på 27 prosent til Taiwan. Dette er drevet av en volumøkning, da prisen har falt sammenlignet med fjoråret, sier Johnsen.

  • Hittil i år er det eksportert 205 000 tonn makrell for 3,5 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 14 prosent, mens verdien økte med 313 millioner kroner, eller 10 prosent. 

Kongekrabbe-vekst

  • Norge eksporterte 259 tonn kongekrabbe til en verdi av 79 millioner kroner i oktober.
  • Det er en økning i volum på 61 prosent.
  • Verdien økte med 29 millioner kroner, eller 58 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • USA, Japan og Sør-Korea var de største markedene for norsk kongekrabbe i oktober.

- Ikke siden 2008 har eksportverdien på kongekrabbe vært like høy som i oktober i år. Den gang var imidlertid volumet tre ganger så høyt, noe som i realiteten betyr at prisen på kongekrabbe har tredoblet seg, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Økte volumer

Den økte eksportverdien i oktober skyldes primært økte volumer.

- God etterspørsel i store konsummarkeder for kongekrabbe kombinert med lavere tilførsel av rød kongekrabbe fra Russland og Alaska er hovedårsaken til den økte etterspørselen, sier Voraa.

Fryst kongekrabbe økte med 46 prosent målt i verdi og 54 prosent målt i volum. Her var Japan, Frankrike og USA de største vekstmarkedene.

- For levende kongekrabbe økte eksportverdien med 69 prosent og eksportvolumet med 70 prosent. Her er det Hongkong, Sør-Korea og Vietnam som har drevet veksten, sier Voraa.

  • Hittil i år er det eksportert 1 700 tonn kongekrabbe for 542 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 5 prosent, mens verdien falt med 12 millioner kroner, eller 2 prosent.

Rekevekst i Sverige

  • Det ble eksportert 1 300 tonn reker til en verdi av 92 millioner kroner i oktober.
  • Det er en reduksjon i volum på 34 prosent.
  • Verdien falt med 20 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
  • Sverige, Nederland og Finland var de største markedene for norske reker i oktober.

Eksporten av reker til Sverige fortsetter den positive trenden de siste månedene.

- Oktober ble en ny sterk måned for rekeeksporten til Sverige, med en volumvekst på hele 61 prosent. Alle produktsegmentene vokste, men det er fryste pillede reker som sto for den største veksten, med 77 prosent. I oktober startet den store reklamekampanjen med reker. Dette kombinert med gode priskampanjer i butikk har drevet opp etterspørselen etter norske reker i Sverige, sier Norges sjømatråds sjømatutsending Sigmund Bjørgo.

Redusert volum

Så langt i år utgjør det svenske rekemarkedet 36 prosent av den totale rekeeksporten målt i verdi.

- Til tross for den sterke veksten til Sverige, er det nedgang for reker totalt som følge av reduserte volumer av fryste, pillede reker til Storbritannia og fryste rå-reker til Island, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

  • Hittil i år er det eksportert 10 000 tonn reker for 759 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 30 prosent, mens verdien falt med 174 millioner kroner, eller 19 prosent.