Innspill til APs programkomite

Innspill til Aps program 2021-2025

Ref. møte 18.05.20 om Aps program 2021-2025.

Sender som avtalt synspunkter og konkrete innspill ang. rekruttering og bearbeiding/mer fisk på land.

Rekruttering - I takt med teknologisk utvikling er tallet på fiskere redusert. Lukking av fiskerier har vært nødvendig for å sikre et forsvarlig uttak, og ei næring folk kan leve av. I dag er næringen lønnsom, og det skapes ringvirkninger og arbeidsplasser langs hele kysten. I takt med denne utviklingen er det er det etablert en «myte», som er blitt mer og mer forsterket med årene, om at det er umulig å bli fisker og å komme inn i fiskeri. Dette begrunnes i, som er sant nok, at kvoteprisene er så høye. Men også fordi næringen er lukket. Det er rom for ulike ambisjoner og ulike jobber i de fleste næringer, men i fiskeri kommer forventningen om at du i så fall må eie båt, med bruk og kvoter selv. At det er dyrt med kvoter er ikke ensbetydende med at det er umulig å få jobb i fiskeri og å bli fisker– for det er fullt mulig. Fiskerinæringen trenger stadige nye fiskere, maskinister, styrmenn og skippere. Det er viktig at det er dette som fremheves slik at fiskerinæringen framstår som en attraktiv næring hvor en kan få jobb.

Hvis du vil inn på eiersiden derimot er det en annen sak. Det koster å etablere i seg på eiersiden i fiskeri, akkurat som i alle andre bransjer.

PF mener det er helt riktig å ha fokus på rekruttering til fiskeryrket.

Rekrutteringskvoter har vært et av tiltakene.Pf mener at rekrutteringsordningen ikke nødvendigvis virker etter hensikten. Ordningen har gitt flere muligheten til å etablere seg som fartøyeier. Rekrutteringskvotene er forbeholdt fiskere på Blad B under 30 år som også eier sin egen fiskebåt. Hvis hensikten er å rekruttere til fiskeryrket så er en allerede rekruttert når man oppfyller kravene for å motta en rekrutteringskvote. Kvotene er og av en slik størrelse at det er vanskelig å kun drifte på de alene.

Pf mener det er mer hensiktsmessig med tilgang til gunstige låne- og tilskuddsordninger via for eksempel Innovasjon Norge for å hjelpe fiskere å etablere seg på eiersiden.

Bearbeiding/mer fisk på land- Den norske pelagiske flåten høster av ressursene over store deler av Nord-Atlanteren: vest av De britiske øyer, ved Island og Grønland, i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet, altså over store og vide områder. Flåten leverer likevel råstoffet i all hovedsak langs kysten i Norge. I 2019 ble det omsatt pelagisk fisk for ca. 8,1 milliarder kroner gjennom Norges Sildesalgslag.

PF er oppmerksomme på samfunnskontrakten. Fisken skal gi arbeidsplasser på land, og øke verdiskapingen. Man må derfor være på vakt mot alle mekanismer som reduserer tallet på ansatte i flåteleddet, da dette reduserer verdiskapningen for hele kysten. 1 fisker betyr 2 arbeidsplasser på land.

PF mener at et jevnere loddefiske vil være med på å skape og trygge arbeidsplasser på sjø og land, og også vedlikeholde kunnskap og utstyr. Jevnere tilgang vil også være med på å opprettholde markedet og kunne gi større etterspørsel.Noe som igjen sikrer arbeid og aktivitet langs kysten.

Pelagisk Forening mener at første steg for et jevnere loddefiske er å få åpnet et årlig begrenset konsum- og forskningsfiske på minimum 75 000 tonn, som oppjusteres basert på resultatene fra gytetoktet inneværende år. Slik kan forskerne og fiskerne kartlegge loddebestanden når innsiget kommer til kysten. Slik får vi og årlige registrerte fangstdata, som er nyttig i bestandsforskning.

Kysten og fiskerne er avhengige av både loddefiske og torskefiske. Begge er verdifulle fiskeri. Verdien av lodda, fra råstoff til ferdig produkt, blir mangedoblet og norskekysten får både inntekter og aktivitet.