​Årets sommerkrim

Gjestekommentar i Fiskeribladet 20.08.18:

I skyggen under parasollen ble det ikke Harry Hole eller lettbeint underholdnings-krim som ble sommerens lesestoff, men fiskerikrim.

Kanskje ikke like underholdende og spennende som krimlitteratur, men det gjør inntrykk når man med ett blir en del av den store fortellingen om en kriminell fiskerinæring.

Det kunne iallfall virke som om Økokrim stemplet alle oss i fiskerinæringen, alle som på noe vis arbeider med noe som har svømt i saltvann, som en gjeng kriminelle.Vill sild i store hav eller settefisk i kar på land? Fisker eller forretningsfører? Ærlig sjel eller lurendreier? Spiller ingen rolle. Det kunne se ut som om det var sjømatnæringen i sin helhet som var kriminell. Og det opprører.

Som daglig leder i Pelagisk Forening snakker jeg ofte og lenge og med mange fiskere, og et av temaene som går igjen er kontroll. Skippere forteller om en hverdag som er preget av papirarbeid og rapportering og kontrollering.

Langt fra for lite kontroll

Når resten av verden nå begynner å bli opptatt av at storebror ser deg og frykter for hvilke elektroniske spor de legger igjen, så har fiskerne i årevis tegnet sine streker på kartene og fortalt alle og enhver, og kontrollmyndigheter i sær, om hvor de er og hvor de har vært. Fiskerne rapporterer om når turen starter og når den slutter, om hvor de er, hvilke redskaper de bruker og om de har problem med redskapene, hvor de er ved start og slutt av «fiskeoperasjon», hva de fikk, hvor mye de fikk… Hvert eneste døgn skal de loggføre. Og hele tiden kan de få besøk av en liten, kjapp båt som kommer opp på sida med et par kontrollører fra Kystvakta som border skuta og sjekker. Etter at fisken er fanget er det salgslagene som kontrollerer. Det er kontroll og kontroll. Og attpåtil betaler fiskerne selv for kontroll gjennom forskningsavgiften.

Sett fra styrhusvinduet er det altså langt fra for lite kontroll. Men, vi er gjerne med på en forbedring og forenkling av kontrollsystemet, så bare spør!Vi ønsker å dokumentere at vi driver lovlig og bærekraftig. Og vi gir med glede råd om hvordan man skal få til en god ressurskontroll, for det er noe vi er helt avhengige av. Vi vil ha et bærekraftig fiskeri som vi kan leve lenge av. Og vi vet at markedet vil ha fisk som er høstet på bærekraftig vis. Da er der ikke rom for kriminalitet i noen del av næringen.

Råtne epler i sunn næring

Fiskeri – og havbruksnæringen er gigantisk. Her er mye folk, mange bransjer og mange ledd fra levende fisk i havet til mat på fatet. Og i noen av kurvene er der råtne epler. Riktig nok færre enn før, men det som er råttent må lukes ut. Da er nye verktøy, nye metoder og ny organisering noe som kan vurderes. Ikke fordi hele fiskerinæringen er kriminell, men fordi vi ikke har råd til at noen få skal ødelegge for alle andre.

Slik kan vi snakke om sunn fisk fra en sunn næring i framtida. Og bruke sommerferien på å lese Nesbø-krim i stedet for å lese om Økokrim.