Ti takknemlige tanker om å være på den grønne gren i den blå næringa

Kommentar i Fiskeribladet 10. februar.

Det hender jeg sitter med kaffekoppen på kontoret, ser utover Vågen i Bergen og er takknemlig fordi jeg får lov til å være i fiskerinæringa.

Hvorfor?

  • Jeg får være med i ei næring som fisker og produserer sunn mat. Fortellingen og forskningsrapportene om alt det gode fisken gjør for kropp og hode er utallige.
  • Ikke bare bra for kropp og hode – også for klode. En sildefilet har et klimafotavtrykk på 0,9 kilo CO2-ekvivalenter per kilo produsert vare. Rent storfekjøtt har 22,7.
  • Denne supersunne maten er billig!
  • Vi leverer hundretusener tonn fisk til land, for milliarder av kroner, og dette gir oss 22 millioner villfiskmåltider hver dag.
  • Fisk skaper arbeidsplasser. På fiskebåter. I fiskeindustrien. I leverandørindustrien. I forvaltningen. Det er liv og aktivitet i store og små havner, langs hele det lange, lange landet vårt.
  • Mangfoldet av disse bedriftene, kombinert med vinner- og jaktinstinktet til fiskerne, skaper konkurranse, utvikling og innovasjon og en utviklingstakt i fiskeriene som ikke står tilbake for noen andre næringer. Imponerende. Motiverende. Og viktig.
  • Næringen har mange ulike typer arbeidsplasser. Det er arbeidsdager med røft vær og bruk av muskelkraft for noen, mens andre bruker helt andre krefter på utfordringer innen høyteknologi og forskning, eller markedsarbeid.
  • Gjennom tiden så har næringen utviklet seg fra å stå med hua i den ene handa, og den andre handa utstrakt mot staten å rope på subsidier, til å nå være ei subsidiefri næring. Fiskeri er lønnsomt og bidrar til statskassen.
  • Hva hadde Norge vært uten fiskere? Fiskere som la grunnlaget for 200-milssone og oljeeventyr, sjøfart og havbruk.Vi ble en sjømatstormakt, med syv ganger mer havareal enn landareal, og innehar kunnskap om havet slik at vi også er klar for havromseventyret.
  • Sist, men ikke minst, blant de store tankene om sunn og miljøvennlig mat, om arbeidsplasser og innovasjon, om lønnsomhet og bidrag til statskassa, så smaker villfisken fantastisk!

Jeg som jobber i den blå næringa er på den grønne gren.